Digitaliseringens mange ansikt: Del 1

Kampen mot digitalt utenforskap

Stadig flere offentlige tjenester blir digitale, og i arbeidslivet forventes det at du har grunnleggende digital kompetanse. En rapport utgitt i mars i år viser at 600 000 nordmenn blir definert som ikke-digitale. Hvordan skal vi forhindre digitalt utenforskap?

En alvorlig form for utenforskap

Kompetanse Norge ga i mars ut rapporten Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse som kartlegger nordmenns digitale ferdigheter. Her fremgår det at hele 14 prosent av befolkningen er ikke-digitale, noe som vil si at de besitter ingen eller svake grunnleggende digitale ferdigheter. Blant denne gruppen er det særlig en del av befolkningen som utmerker seg, de eldste av oss.

I aldersgruppen 60 år og oppover er hele 39 prosent enten ikke på internett eller de er svake digitale brukere. Denne gruppen har et utpreget behov for hjelp med digitale verktøy. Et behov rapporten mener har økt etter koronapandemien kom til landet.

– Dette er et problem for den enkelte, for samfunnet og for arbeidslivet, sier Sveinung Skule, direktør for det nyoppstartede Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som nå omfatter Kompetanse Norges portefølje.

Skule har det øverste ansvaret for rapporten som ble utgitt i mars og mener det digitale skillet mellom de eldste og de yngste er et problem. Det har blitt nødvendig med grunnleggende digitale ferdigheter både i arbeidslivet og i hverdagen, og de som ikke henger med i svingene risikerer å havne utenfor samfunnet.

– Det er en ganske alvorlig form for utenforskap, man snakker om, forteller han.

Sveinung Skule

Sveinung Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Foto: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Eldre er utsatt

Utenforskapet Sveinung Skule nevner er et problem mange mener har oppstått etter hvert som samfunnet har blitt mer og mer digitalisert. Det handler om skillet mellom de som har nødvendige digitale ferdigheter til å delta aktivt i samfunnet, og de som faller utenfor.

Han understreker at det finnes store forskjeller innad i gruppen «eldre», med tydelige skiller på digitale ferdigheter mellom de yngste og eldste i aldersgruppen. Desto lengre over 60 år du er kommet, desto mer sannsynlig er det at du har digitale utfordringer. Pensjonister går glipp av mye kompetanseutvikling som foregår i utdanning og arbeidsliv, og for mange er det også klare fysiske utfordringer som hørsel og synsmangel som spiller inn.

Sveinung Skule mener også det er en mer underliggende holdningsproblematikk i spill, når det gjelder digital kompetanseutvikling.

– Undersøkelsen vår viser at det er ikke er alle eldre som er like interessert, og som synes de har behov for det, forklarer han.

Direktøren påpeker viktigheten av tiltak fra storsamfunnet. Særlig kommunene gjør et stort og viktig arbeid med å forhindre digitalt utenforskap. Gjennom tilskudd fra kommunal og moderniseringsdepartementet har de muligheten til å sette opp kurs og opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter til sine innbyggere. Han viser til eksempler som opplæringstiltak på seniorsentre, biblioteker og andre arenaer der de eldre kan føle seg trygge. Dette er arbeid HK-direktoratet også bistår med gjennom nettstedet Digidel.no hvor de tilbyr læringsressurser og veiledning. Direktoratet har egne programmer som støtter opp om opplæring i digitale ferdigheter for eldre arbeidstakere i bedrifter, rettet særlig mot seniorer og andre arbeidstakere.

I tillegg til tiltakene staten og kommunene kan legge til rette for mener Sveinung Skule også at nære slektninger kan hjelpe eldre i egen familie.

– Mange eldre trenger å bli stimulert til å tenke at digital kompetanse faktisk er bra for dem. For eksempel kan barnebarn ta tak i dem og si, nå må du komme deg på Facebook slik at vi kan holde kontakten uten at jeg trenger å reise flere mil, sier han.

Bestemor og barnebarn som holder på med en smarttelefon

Digitalt kompetente barnebarn kan bidra til å vekke besteforeldres kompetanse og interesse for digitale tjenester og sosiale medier.

Foto: Andrea Piacquadio/Pexels

Politikerne lover løsninger

Direktøren i HK-direktoratet er ikke den eneste som har bitt seg fast i utfordringen. Digitalt utenforskap er også en problematikk norske politikere kjenner til. Distrikts- og digitaliseringsdepartementet arbeider nå med strategien Digital hele livet, som tar for seg eldre og digitalisering. Opposisjonen i Norge har også politikk på området.

Tuva Moflag er Arbeiderpartiets eldrepolitiske talsperson. Hun ser på utenforskaps-problematikken med alvor og mener den må motarbeides aktivt.

– Vi skal jobbe mot utenforskap, uavhengig av hva som skaper den. Det er en viktig politisk oppgave å sørge for at alle får vært med, sier hun.

Hun understreker at digitaliseringen av samfunnet er et viktig steg fremover, men at samfunnet ikke kan diskriminere de som mangler digitale ferdigheter.

– Det handler om utenforskap, men det handler også om diskriminering. Vi har et samfunn som ikke er tilgjengelig for alle og det er veldig alvorlig. Digitalt utenforskap har fått for lite oppmerksomhet, sier hun.

For Moflag er det viktig at de eldste sikres hjelp til tilgang på alle grunnleggende tjenester de trenger som for eksempel BankID og helsehjelp. Videre mener hun også det ligger mye verdi i å engasjere lokalsamfunnet for å forhindre at de eldste faller utenfor, og forteller om erfaringer fra sin hjemkommune hvor elever fra den lokale IT-linjen arrangerte datakafé for eldre og hvor de kunne få digital hjelp.

I sitt alternative budsjett har Arbeiderpartiet satt av midler til flere prosjekter som skal sørge for digital opplæring til eldre. Moflag understreker derimot at temaet krever mer oppmerksomhet, og bør bli et viktig tema i fremtiden.

– Det trengs mer enn glasur på toppen, det er et ganske stort og omfattende strukturelt problem at det er så mange som ikke henger med. Vi tenker på Norge som et så digitalisert samfunn og at alle er så digitale, men så er det faktisk ganske mange som ikke er det, sier hun.

Tuva Moflag

Eldrepolitiske talsperson i Arbeiderpartiet, Tuva Moflag.

Foto: Bernt Sønvisen

Erlend Larsen er Moflags motpart for Høyre, og mener også at dette er et problem det er viktig å ta tak i. Han sier det finnes ulike tiltak som sikrer at samfunnet oppleves som like åpen for de som ikke er så gode på digitale løsninger.

– Vi har noe som heter Digi-hjelpen, hvor kommunal og moderniseringsdepartementet støtter kommuner som mangler veiledningstilbud i digital kompetanse, forteller han. Han nevner også kursmuligheter fra lokale pensjonistforeninger som gode tiltak for å bistå de eldre som faller utenfor samfunnet.

Larsen mener samfunnet er inne i en overgangsfase, og at det digitale kommer til å bli mer og mer vanlig. Derfor mener han at tiltakene som finnes nå bør skape en best mulig overgang for de eldste i samfunnet, og sikre at barn og unge lærer tidlig å bli digitalt kyndige.

– Om ikke så veldig lang tid blir det digitale like naturlig som papir var for oss, sier han.

Høyrepolitikeren har selv fått erfare skillet mellom det å skulle lære digitale ferdigheter tidlig og forsøke å lære en annen person i en sen alder. For ett år siden opplevde hans 94 år gamle mor ett fall, og da forsøkte familien å lære henne opp i bruken av et nettbrett for å holde kontakten under pandemien. Det viste seg å bli for krevende, og bekreftet nok en gang at tidlig innsats til læring er viktig.

– Hvis du ikke lærer å digitalisere deg innen en viss tid, er det ikke mulig, forteller Larsen.

Han understreker til slutt at det er vondt å oppleve å være på utsiden av samfunnet og at vi må gjøre det vi kan for at vi hindrer eldre å falle utenfor samfunnet.

– Det er viktig at vi har gode overgangsmuligheter, sier han.

Erlend Larsen

Erlend Larsen, eldrepolitisk talsperson for Høyre.

Foto: Privat

De eldre må bli hørt

For å løse problemet med digitalt utenforskap kreves det også engasjement fra de eldre selv, og de som kjenner de best. En av de organisasjonene som arbeider på vegne av denne folkegruppen er Senter for aldersvennlig Norge. De er lokalisert i Ålesund og er et nasjonalt fagmiljø som arbeider med å fremme aldersvennlige tiltak, og er underlagt Helsedirektoratet.  Wenche Halsen er leder for senteret og kjent med rapporten og tallene fra Kompetanse Norge.

Halsen understreker at seniorer og eldre er en variert gruppe, men hun bekrefter at flere eldre har problemer med digitale ferdigheter. Hun ser i likhet med mange andre på den økende digitaliseringen som et uunngåelig faktum, men hun mener vi må sette fokuset på løsninger som gjør at vi får alle med oss.

– Vi må jobbe med å få alle om bord på den digitale reisen, slik at ingen blir utenfor på grunn av at de ikke greier å henge med. Der ligger det en oppgave for staten og for samfunnet som sådan, sier hun.

Hun mener også at det er nødvendig med et lavterskeltilbud for eldre når det gjelder digital hjelp og opplæring. Senter for aldersvennlig Norge har tidligere foreslått et digitalt hjelpetorg i kommuner for eldre som trenger veiledning. Et problem utover selve tiltakene som bør tas tak i, er informasjonen de eldre får, poengterer Halsen.

– Det finnes et veiledningstilbud, men det er for lite informasjon om det. Folk vet ikke om det, sier hun og forsetter.

– Det bør bli mye mer proaktivt når det gjelder å få ut informasjon til brukerne om at dette finnes, sier hun. Løsningen mener hun muligens finnes i et godt gammeldags postkort med informasjon om hvor de kan få digital hjelp.

Hun etterlyser også en konkret plan fra myndighetene. Den kommende strategien Digital hele livet bør formulere en tiltaksplan for hvordan de planlegger å få alle med i det digitale skiftet.

Wenche Halsen

Wenche Halsen, leder for Senter for aldersvennlig Norge.

Foto: Kolonihaven

Tidlig involvering er viktig

Halsen mener det er viktig at de eldre aktivt involveres i samfunnet, og dermed utviklingen som forekommer, også digitalt. De eldre må involveres når det skal utvikles nye tjenester digitalt for å sikre brukervennligheten.

– Det er viktig å sørge for at alt ikke må være så komplisert. Det sitter unge dyktige folk som utvikler nye tjenester. De må ta med seg eldre og brukerens råd når de skal lage tjenestene. Det er mye som er intuitivt for en ungdom som er programmerer, men det behøver ikke være intuitivt for andre, forklarer hun.

Halsen poengterer at mange kommer langt på vei med å bare være tilgjengelig for brukeren.

– Man må ikke være så redd for å oppgi et telefonnummer på disse nettsidene, avslutter hun.