Tillit i arbeidslivet: Del 1

Tillitsreform – tid for å tenke nytt?

Tillitsreform er et mye brukt begrep i regjeringens Hurdalplattform. Men hva er egentlig en tillitsreform og hvordan skal en slik reform bli noe mer enn fine ord?

Gunn Karin Gjul er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og forklarer hvorfor det er på høy tid å gjøre noe med organiseringen i offentlig sektor.

– Det er ingen hemmelighet at ansatte i det offentlige, enten det er i skoleverket, helsevesenet eller andre tjenesteområder, bruker mer og mer tid på administrativt arbeid, forteller Gjul.

– Samtidig har vi i fremtiden krevende utfordringer som for eksempel eldrebølgen. Dermed blir det åpenbart at vi må jobbe smartere, utdyper hun.

statssekretaer-Gunn-Karin-Gjul-til-saken-min-om-Tillitsreformen.-Foto-Stortinget-aspect-ratio-9-16
Gunn Karin Gjul

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Gunn Karin Gjul, ønsker å gi mer tillit til de ansatte i offentlig sektor.

Foto: Stortinget

Tar tak i skjemaveldet

Det er her behovet for en tillitsreform kommer inn. Tillitsreform er en samlebetegnelse på de ulike forslagene og modellene som går ut på at ansatte skal få større tillit og mer tid til å utføre sine kjerneoppgaver, snarere enn å måtte rapportere på spesifikke mål, såkalt målstyring.

– Vi tenker at det må være mulig å se på skjemaveldet, og ha som mål at de ansatte skal kunne bruke mer tid på eleven eller pasienten, og mindre tid på rapportering, forklarer Gjul.

– Samtidig må vi selvfølgelig passe på at vi ikke kaster ut barnet med badevannet. En del dokumentasjon og skjemaer er nødvendig med tanke på å sikre lik kvalitet og ivareta brukernes rettigheter, enten brukerne er skoleelever eller mottakere av hjemmehjelp. Dermed blir det desto viktigere å se på hva som er nødvendig, hva vi kan klare oss uten, og hva som kan samkjøres og gjøres mer brukervennlig, fortsetter hun.

Stoppeklokka

Et av de tydeligste, og mest utskjelte, symbolene på målstyringen og effektiviseringen av offentlige tjenester, er stoppeklokka, og den vil Gjul til livs.

– Vi skal ha tillit til at de ansatte, de som er nærmest brukerne i hverdagen er de som er best kvalifisert til å ta avgjørelsen om hvordan tiden skal disponeres hos hver enkelt bruker, sier Gjul.

Avdelingsdirektør helse og mestring i bydel Grünerløkka i Oslo, Jorunn Botten, er helt enig med Gjul i hvor ansvar og myndighet bør ligge.

– Vi har jobbet ut fra den tankegangen i lengre tid, slår hun fast.

Botten forklarer at de ikke lenger har en stoppeklokke, men operer med et tidsestimat for å kunne vite hvor lang tid hver person vil trenge for å løse ulike oppgaver. Samtidig er de bevisste på at pasienter har ulike behov, og noen dager trenger de mer eller mindre hjelp. I tillegg er det ulikt hvor mye tid hver og en ansatt trenger for å utføre forskjellige oppgaver.

– Vi må ha tillit til at ansatte kan ta disse vurderingene selv, men det fordrer også at vi gir dem de verktøyene de trenger i hverdagen, ikke minst når det gjelder kompetanse, understreker hun.

– Det dreier seg på sett og vis om å ta fagligheten tilbake til der den hører hjemme, hos de ansatte. Brukeren og medarbeideren sammen, er de som vet best.

Jorunn-Botten-bydel-Grunerlokka-aspect-ratio-9-16
Jorunn Botten, bydel Grünerløkka

Avdelingsdirektør helse og mestring i bydel Grünerløkka i Oslo, Jorunn Botten, mener at de ansatte som er nærmest brukerne tar fagligheten tilbake gjennom Tillitsreformen.

Foto: Bydel Grünerløkka.

Oslo er foregangskommune

Et av stedene regjeringen har sett til når de har skapt visjonen om en tillitsreform, er nettopp Oslo kommune. Der har de, som Botten forklarer, jobbet etter denne tankegangen i flere år. Det er dermed på sin plass å spørre nettopp avdelingsdirektøren om det virkelig er samsvar mellom de fine ordene i planene om en tillitsreform og den praktiske hverdagen ute i bydelene?

– Hverdagen vår har endret seg enormt det siste tiåret, men det er ikke nødvendigvis bare fordi vi har lagt om tankegangen om hvordan vi gjør vedtak og utfører arbeidsoppgaver. Vi håndterer stadig mer komplekse saker, befolkningen lever lenger, vi får flere livsstilssykdommer, og velferdsteknologien har gjort sitt inntog i hverdagen. Dermed er det desto viktigere at våre ansatte blir myndiggjort. Samtidig er det sånn at selv om vi jobber i kommunehelsetjenesten, så kommer mange av kravene våre når det gjelder dokumentasjon og byråkrati fra statlig nivå. Sånn sett blir det spennende å se fremover om vi sammen kan gjøre skjemaveldet mer brukervennlig og effektivt, understreker Botten.

Reform nedenfra og opp

Tillitsreform omtales som en reform, men til tross for at man kan spille på erfaringer fra blant annet Oslo kommune, kan man ikke dermed sette en dato, trykke på startknappen, og enkelt rulle reformen ut over hele landet.

– Det vi snakker om her er ikke et prosjekt, det er en endring i tankemåte, en måte å styre og jobbe i offentlig sektor, avslutter statssekretær Gjul.