Skyggen av pandemien: Del 4

Vendepunktet

Barcelona-by. Overskyet, store bygninger, gater full av mennesker

Et drøyt år inn i pandemien prøver turistavhengige økonomier å finne nye bein å stå på.

Barcelona-by. Overskyet, store bygninger, gater full av mennesker

Mange satser på å gjøre områdene sine mer attraktive for dem som allerede bor der.

Guidet tur i Barcelona.

Det er overskyet i Barcelona, og Salvador Lou krysser fingrene for at det ikke begynner å regne.

Guidet tur i Barcelona.

Han skal lede en guidet tur om den spanske borgerkrigen i sentrum, og har ikke med paraply.

Guidet tur i Barcelona.

Seks stykker har meldt seg på turen denne søndagen. Det er ikke turister, men folk som bor i byen fra før. Gruppen er langt mindre enn det han vanligvis guider for, men akkurat nok til at han velger å gjennomføre.

Guidet tur i Barcelona.

La Rambla, byens vanligvis travle hovedgate, ligger halvtom. Det er ikke bare den grå himmelen som er årsaken til det glisne oppmøtet. Etter at pandemien rammet har deler av sentrum i Barcelona blitt til spøkelsesområder, der det meste er stengt og få ferdes.

Portrettbilde av Salvador

– Før måtte jeg bane meg vei gjennom disse bydelene, nå er det nesten ingen her. Det er en fordel å ha bedre plass, samtidig tenker jeg på alle som har mistet jobbene sine, sier Lou.

Skyggen av pandemien: Del 4

Vendepunktet

– De som arbeidet i turistsektoren var utsatt fra før. Nå som det knapt kommer folk til byen står mange uten inntekt, sier Salvador og gjør i stand øretelefonene til dem han skal guide for. For at folk skal kunne holde avstand under turene hans, snakker han i en mikrofon som de fremmøtte får rett på øret. Bildene han viser får de sendt til telefonen sin. Salvador Lou begynte å guide i 2012, da finanskrisen herjet i Spania. Han var nyutdannet historiker og skjønte fort at det skulle bli vanskelig å skaffe seg en jobb, særlig en som han kunne bruke utdannelsen sin i. Som guide spesialiserer han seg på historiske hendelser under navnet Barcelona Rebelde – «rebelske Barcelona», og forteller både til besøkende og bosatte.

– Masseturismen har ikke vært god for byutviklingen. Den gjorde sentrum til en slags fornøyelsespark. Likevel trenger vi å få tilbake arbeidsplassene, jeg håper at de kan bli tryggere og mer stabile enn de var tidligere, sier han.

Året uten turister

Europa er verdens største turistdestinasjon, og kraftigst er trykket sør på kontinentet. Turistsektoren står for 11 prosent av inntektene i Sør-Europa totalt regnet, og én av seks jobber. Spania var landet i EU som tapte mest på reiserestriksjonene i 2020. Vanligvis står turistsektoren for 12 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, men pandemien førte til en reduksjon på 11 prosentpoeng. Hvor mange som vil besøke landet til sommeren, er fortsatt usikkert. Sesongen avhenger av smittesituasjonen og hastigheten på vaksinasjonsprogrammene.

– Vi vil gjenoppta turismen så fort som mulig, men uten å risikere helsen, uttalte Spanias statsminister Pedro Sanchez på en pressekonferanse i april.

Men det er ikke alle som vil tilbake til slik det var før pandemien. Fraværet av turister merkes godt i storbyer som Barcelona, som vanligvis mottar over ti millioner ferierende hvert år.

Nok er nok

Masseturismen har dominert den urbane økonomien i sentrum de siste tiårene, og det har gitt sitt utslag i høye boligpriser, vanskelige vilkår for småbedrifter og mange midlertidige, lavt betalte jobber. Det forteller Eva Garcia Chueca, som forsker på globale byer ved Barcelona Center for International Affairs (CIDOB).

– Flere områder i sentrum mister identiteten sin når det lokale næringslivet presses ut av store kjeder, og servicesektoren i hovedsak retter seg mot turister. I Barcelona har det oppstått motstand mot masseturismen fordi den gjør deler av byen ubeboelig, sier Garcia Chueca.

Foto_eva_garcia_chueca

Eva Garcia Chueca forsker på globale byer ved Barcelona Center for International Affairs (CIDOB).

Hun leder en pågående studie som ser på hvordan sentrum skal gjenopplives i syv turistavhengige byer i Europa, deriblant Barcelona, som allerede før pandemien hadde identifisert masseturismen som et problem.

– Pandemien har fungert som en akselerator for politikk som allerede var på trappene. Den har bekreftet at den foreliggende modellen ikke var bærekraftig. At hele økonomien i en del av byen er fullstendig avhengig av turisme for å få hjulene til å gå rundt, fungerer ikke i lengden, sier hun.

- (..) I Barcelona har det oppstått motstand mot masseturismen fordi den gjør deler av byen ubeboelig.

Å ta tilbake sentrum

Byer som Firenze, Praha, Venezia og Amsterdam holder nå på å realisere nye planer i full fart, forteller forskeren. I Barcelona har de lokale myndighetene utarbeidet forskjellige strategier som skal mangfoldiggjøre økonomien i kjølvannet av helsekrisen. En av dem går ut på å trekke lokalbefolkningen tilbake til sentrum, slik at arbeidsplassene der ikke fordufter med turistene. For eksempel skal La Rambla, som med sine høyt prisede fortauskafeer har vært turistenes domene i lang tid, gjenopprettes som en «kulturell akse» der teatre, museer og konserthaller i større grad skal tilby kulturopplevelser som er interessante for innbyggere i Barcelona. Havnen skal åpnes for flere maritime aktiviteter, som padling, svømming og roing, som skal komme innbyggere i bydelene nærmest havet til gode. En annen stor gate i sentrum, Via Laietana, dedikeres til innovasjon og digitale næringer, der for eksempel et gammelt staselig postbygg skal gjøres om til senter for lokale oppstartsbedrifter.

Myndighetene har også øremerket støtte til småbedrifter, som restauranter, bokhandlere og klesbutikker, som vil digitalisere bedriften sin og nå ut med varene sine på nett. De har også opprettet en lokal, digital markedsplass, et stort utstillingsvindu der småbedrifter kan vise frem produktene sine – det kan være ost, sko eller verktøy. Samtidig har de oppfordret barceloneserne til å netthandle hos butikkene i byen i stedet for hos store teknologigiganter som amerikanske Amazon og kinesiske Alibaba. Garcia Chueca understreker at om alle disse tiltakene skal fungere, må myndighetene konsentrere seg om dem som har mistet jobben under pandemien, og finne en måte å inkludere dem i disse nye satsningene.

– En stor del av arbeidstokken er ufaglærte i servicesektoren, og det kan bli vanskelig for dem å omstille seg til en ny bransje. Derfor trenger vi politikk som kan hjelpe dem å omskolere seg. Utdanning må være del av tiltakspakken, særlig rettet mot kvinner og folk med innvandrerbakgrunn, som vi vet oftest sliter på arbeidsmarkedet, sier hun.

Den livsviktige sommeren

For mange av økonomiene i Sør-Europa er sommermånedene de mest innbringende i året. Salg av hotellrom i Europa ble halvert i fjor og vil bare gå opp en fjerdedel i sommer, ifølge forsikringskonsernet Allianz. EU har satt seg mål om å vaksinere 70 prosent av den voksne befolkningen i løpet av sommeren, men det betyr ikke at de vil være klare til å reise: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har uttalt at sommeren vil vare helt til 21 september.

Spania har henvendt seg til britiske myndigheter for å få i stand en avtale som lar vaksinerte briter reise på ferie uten å måtte ha innreisekarantene tilbake i hjemlandet, og prøver å få i stand lignende avtaler i andre land i Nord-Europa. Det samme har Hellas gjort.  Hellas er landet i Europa som er mest avhengig av turisme etter Kroatia og Kypros. Landet så inntektene fra turistindustrien falle med 77 prosent i fjor, ifølge det greske turistkontoret. Den greske turismeministeren, Harry Theoharis, har uttalt at han håper på et bedre år enn 2020, men at antallet bookinger foreløpig er deprimerende.

– Den tradisjonelle turistsektoren i Hellas har en svakhet, og det er at den er altfor sesongbasert. Alt blir satset på sommeren, resten av året er alt dødt, sier Rafael Koudounis. Han leder Digital Nomads Observatory på Rhodos, som prøver å trekke langtidsboende til Hellas.

En rød turistbuss kjører i gatene i London

Spania har henvendt seg til britiske myndigheter for å få i stand en avtale som lar vaksinerte briter reise på ferie uten å måtte ha innreisekarantene tilbake i hjemlandet, og prøver å få i stand lignende avtaler i andre land i Nord-Europa.

Hjemmekontor på en gresk øy

Koudounis har utviklet en pandemisk strategi sammen med de lokale myndighetene på Rhodos. Den går ut på å lokke folk som kan arbeide hjemmefra – såkalte digitale nomader – til de greske øyene over lengre tid. Planen er å utvide turistsesongen til hele året, slik at de som kommer, kan holde hjulene i gang på restauranter og butikker.

– De digitale nomadene er ikke bare ute etter sol og strand, de kan også trives på øyene om vinteren. Det vil bety en enorm injeksjon til de lokale økonomiene her i Hellas: Om 100 000 digitale nomader blir boende i seks måneder, kan de bidra med 1,6 milliarder euro, etter anslag fra turismedepartementet, sier Koudounis.

Portrettbilde av Koudibis

Rafael Koudounis har utviklet en pandemisk strategi sammen med de lokale myndighetene på Rhodos

Han samarbeider med lokale myndigheter på andre greske øyer for å legge til rette for langtidsboende, i tillegg til byer som Athen og Thessaloniki. Noen av de største utfordringene er å skaffe raskt nok internett og leiligheter som er rustet for å huse folk når det er kaldt. Koudounis har ikke tall på hvor mange digitale nomader som nå oppholder seg i Hellas, men han mener det blir stadig fler.

– Det er veldig lovende at så mange offentlige institusjoner har villet jobbe tett med oss, det betyr at det er behov for et skifte i turistnæringen. Vi vil være med å utforme politikk på EU-nivå, for denne mobile livsstilen er fremtiden i Europa, sier Koudounis.

Redningspakken og hvordan bruke den

Det knyttes store forventninger til gjenoppbygningen av økonomien etter pandemien, og mye tyder på at reiselivet i Europa vil se annerledes ut i lang tid fremover. EU-kommisjonen har uttalt at den planlegger å bruke deler av redningspakken på 750 milliarder euro til å gjøre turismen mer bærekraftig. Eva Garcia Chueca, som forsker på gjenopplivingen av bysentrum etter pandemien, mener strategien som går ut på å tiltrekke seg digitale nomader har noen av de samme utfordringene som masseturismen.

– Vi kan se for oss noen lignende negative konsekvenser. Kanskje blir ikke byen rent ned av turister, men en stor internasjonal befolkning setter også sitt preg på tilbudene som finnes, og prisene som er, sier Garcia Chueca.

– Det er grupper med større kjøpekraft, og om de utgjør en stor del av befolkningen kan det gå utover det offentlige tilbudet. Det kan for eksempel bli færre skoler, barnehager, matbutikker, gamlehjem og så videre, ettersom dette ikke er tilbud som de digitale nomadene trenger. Jeg tenker at om vi skal legge til rette for at de kommer, må vi også tenke på hvilken innvirkning det har, sier hun.

Forskeren mener Europa har en historisk mulighet gjennom redningspakken fra EU, men at det er viktig at midlene brukes riktig. Med det mener hun at forskjellige offentlige aktører på flere nivåer må involveres, altså ikke bare statlige, men også regionalt og på bynivå. Hun tror også det er nødvendig at universiteter, nabolagsgrupper og lokale småbedrifter får delta i budsjetteringen.

– Det er enorme summer, og det å bruke dem skikkelig er en stor utfordring. Byene er avhengig av disse midlene for å kunne komme seg helskinnet ut av denne krisen, samtidig er vi nødt til å omstille oss til en mer bærekraftig turisme, sier Garcia Chueca.

Oppdag din egen by

Det har begynt å regne på Salvador Lou sin guidete tur om den spanske borgerkrigen. Han stiller seg under et tak og fortsetter å fortelle entusiastisk om kampen mot fascismen i Barcelona på trettitallet. For Lou har pandemien ført til en stor nedgang i antall kunder, men han tror det vil ta seg opp på sikt. For ham blir det lokale publikummet vel så viktig fremover, så han prøver å nå ut til lokale historielag, skoler og institusjoner som kan være interessert. De lokale myndighetene har satt i verk flere tiltak for at innbyggerne i Barcelona skal benytte seg av tilbud som tidligere var dominert av turister, ved å sette ned priser på museum, sightseeing-busser og taubaner.

Lou håper også flere blir inspirert til å gjenoppdage sin egen by, og lære mer om den rike politiske historien i Barcelona. Når turen er over øverst i La Rambla, samler han sammen lydavspillerne og tar en selfie med de fremmøtte.

– Sånn kan jeg nå ut bredere til folk som bor her, sier han og smiler.