Kommentarer

Digitale medier som gave og tyv: Et forskningsprosjekt om digital detox

Folks forhold til smarttelefoner, digitale medier og plattformer er dobbelt. På den ene side beriker digitale medier livet. De byr på sosial kontakt, distraksjon, informasjon, underholdning, mulighet til å jobbe selv om man er hjemme. Under koronaen fungerer digitale medier som livline i en krevende situasjon.

Dette er en kommentar

Den gir uttrykk for debattforfatterens analyser og meninger.

På den annen side har vi mange fortellinger om hvordan smarttelefoner, digitale medier og plattformer tar noe fra oss. Mange bruker ord som «tyv» og «stjele» når de forteller om sitt forhold til digitale medier. Digitale medier og plattformer er tidstyver, de stjeler konsentrasjon, nærvær, energi og privatliv. Folk forteller om opplevd mangel på kontroll og atferd de ikke liker.

I prosjektet Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox (DIGITOX) studerer vi ambivalente holdninger til digitale medier. At folk har et dobbelt forhold til mediene er ikke noen nytt. Medier og teknologier har alltid blitt møtt med både begeistring og motstand.

Samtidig har medieindustrien intensivert kampen om brukerne. Vi lever i en oppmerksomhetsøkonomi der medier og plattformer kjemper om folks tid og engasjement døgnet rundt. Det er mer krevende å balansere bruken og ansvaret for å regulere forbruket er blitt mer privatisert.

Ingen helaften
«Videokonferanser/-chat fungerer overraskende bra, både på jobb og privat. Men blir sliten i lengden. Sovnet kl. 19 på kvelden etter første uke med hjemmekontor. Å drikke noen enheter med venner via FaceTime eller Zoom funker også fint, men det blir ikke noen helaften. En time eller to holder.»

 

Prosjektet har så langt gjort intervjuer, observasjonsstudier og analyser av medietekster og apper. I mars og april 2020 gjorde vi en undersøkelse som fikk 554 svar om bruken av digitale medier i koronasituasjonen. Sitatet over er fra undersøkelsen. Det uttrykkes glede over alt de digitale plattformene kan brukes til og en erkjennelse av hva de ikke kan brukes til. Dobbeltheten kommer kanskje enda tydeligere fram i sitater som dette: «Jeg bruker medier i mye større grad enn jeg pleier. Ikke på en positiv måte». «Mye mer tid på spilling og TV enn hva jeg vanligvis har tid til, noe som er godt og vondt – merker at jeg blir mer psykisk sliten nå enn i den normale hverdagen».

 

Dobbelthet kommer også godt fram i andres undersøkelser. I en Deloittes nordiske mobilstudie sier 38 % at smarttelefonen hjelper mot ensomhet og isolasjon i koronasituasjonen. Samtidig mener også 38 % at de er «for mye» på smarttelefonen. På samme måte er det med hjemmekontor. 35 % synes det er lettere å jobbe hjemmefra, mens 31 % synes det er vanskeligere[i].

Det er anerkjent at folk opplever koronasituasjon ulikt og at eksisterende forskjeller forsterkes. Hjemmekontor er vanskeligere når man bor trangt, isolasjon kan være tøffere for folk som bor aleine. Men situasjonen får også fram dobbelthet, hvordan digitale medier og plattformer er både gave og tyv.

 

Hvordan er sjekkeløypa di?
I prosjektet forsøker vi å identifisere spesifikke kilder til ambivalens om digitale medier. Et viktig punkt er «sjekkeløypa».

Sjekkeløype er ikke en runde på byen, men den løypa du tar når du plukker opp mobilen. Mange har delt sjekkeløypa si med oss og den er for eksempel sånn: Facebook, Tinder, NRK, Snapchat, Yr, Teams, epost, VG, Messenger, Instagram, Yr igjen, VG igjen, Messenger igjen osv.

 

Sjekkeløypa er til glede for mange i en kort pause. Men den er også en kilde til ambivalens, ubehag og skam fordi den drar ut for lenge. Det som skulle være kort og koselig, informativt og inspirerende, blir sirkulært og kjedelig. Nye meldinger, varsler, selvopplevde sjekkebehov, innstikk og pushvarsler bidrar til å forlenge runden. «Suger deg inn», «spinner ut av kontroll», «overstyrer din egen logikk» og «stresser meg» er ord som brukes om dette. Et typisk utsagn er: «Og så sitter du der en halvtime seinere og lurer på hvor tiden ble av».

Sjekkeløypa viser godt hvordan oppmerksomhetsteknikkene virker, hvordan man kommer inn i en flyt som etterlater blandede følelser.

 

Digital detox
Prosjektet studerer også tiltak som brukes for å regulere bruken. Vanlige metoder er å definere maksimal skjermtid eller skjermfrie steder (soverom, måltider og hytta). Man kan ta en digital detox i en ferie, eller bestemme seg for å lese papirbøker eller høre vinylplater istedenfor å strømme. Det er også vanlig å begrense bruken gjennom innstillinger og filter, skru av varsler, eller installere apper som Hold eller Forest. Noen gjør avtaler med familie eller kolleger om mobilfrie soner eller møter.

Felles for mange er imidlertid at de faller tilbake til gamle vaner. Det er ikke lett å regulere bruken og konflikter om skjermbruk er vanlig.

 

Et samfunnsspørsmål?
De fleste peker på individene selv når de blir spurt om hvem som har ansvaret for å håndtere oppmerksomhetsindustriens ulemper. I perioden vi har jobbet med prosjektet ser vi imidlertid at flere stiller spørsmål om bransjens og myndigheters ansvar, og hva institusjoner, bedrifter og organisasjoner kan gjøre. Dette er en del av det såkalte «Techlash», som betegner et tilbakeslag («backclash») mot de globale plattformenes dominans og virkemidler.

 

Som svar på kritikken har sosiale medier og teknologiplattformer lagt inn applikasjoner som måler skjermtid. De anbefaler frakobling og pauser. Bedrifter tematiserer medie- og plattformbruk internt, for eksempel gjennom å anbefale mobilfrie møter eller e-post frie arbeidsperioder. I flere europeiske land diskuteres «retten til å være frakoblet» («the right to disconnect») utenfor arbeidstid. I Frankrike ble det innført en lov om rett til frakobling i 2017, som krever at større selskaper må forhandle fram avtaler som definerer arbeidstakernes ansvar for å være påkoblet utenom arbeidstid.

«Retten til å koble fra» anerkjenner dilemmaet mellom digitale plattformer som «gave» og «tyv»: Digital glede og mestring kontra digital overdose.

 

[i] Deloitte. (2020). Digital Consumer Trends 2020: The Nordic CUT.  https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology-media-and-telecommunications/articles/digital-consumer-trends-nordiske-forbrukervaner.html

 

Om skribenten: Trine Syvertsen, professor, Universitetet i Oslo

Syvertsen er leder for prosjektet «Digitox: Invaderende medier, ambivalente brukere og digital detox». Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd 2019-2023. Syvertsen er også forfatter av “Digital detox: The Politics of Disconnecting” (Emerald 2020)