Kommentarer

Klimatrusselen endrer arbeidsmarkedet

Mens klimaendringene får fotfeste i Norge og verden, blir også hverdagslivet og arbeidsmarkedet endret. Nå må samfunnsvitere bruke sin kompetanse og være med på reisen.

Dette er en kommentar

Den gir uttrykk for debattforfatterens analyser og meninger.

Om debattforfatteren:

Torvald Sudmann Therkildsen er forfatter, debattant og arbeider som policy officer ved EUs delegasjon til Kongeriket Norge i Oslo. Han har en dobbel mastergrad i europeisk styring fra University of Masaryk i Tsjekkia og University of Utrecht i Nederland, samt en bachelor i sosiologi og samfunnsøkonomi fra Universitet i Bergen og University of California; Berkeley. Han har selvpublisert en bok om politisk filosofi, og skriver artikler om film, politikk, kultur og europeisk integrering. 

Endringer, noen lokale, som det norske valget, andre globale, som krisen i Afganistan, har konsekvenser for fremtidens arbeidsmarkeder, men kanskje på måter vi ikke forutser eller tenker over. Den saken som har blitt diskutert mest de siste ukene og som vil påvirke fremtidens arbeidsmarked i størst grad er likevel uten tvil: FNs nye klimarapport.

FNs klimarapport er ikke lenger overraskende lesning. En temperaturøkning på under 1,5 grader blir stadig mindre sannsynlig, og det er snart for sent å handle. Rapporten forteller også nok en gang hvordan klimaendringer vil påvirke livene våre fremover. Hva kan vi samfunnsvitere bidra med i en en framtid preget av store sosiale utfordringer som følge av klimaendringer?

Et samfunnsproblem

Vi bør starte med å definere klimaendringer som et samfunnsproblem. På den måten flytter vi klimaet vekk fra “utsiden” av hverdagen, og inn i vårt eget liv, til Karl Johan og Torgallmenningen, vekk fra en mytisk sfære og ned på bakkenivået slik at alle kan forstå problemet lettere.

Sosiale problemer i samfunnet må sees i sammenheng med klimaendringer. La oss ta arbeidsledighet som eksempel. Regjeringen ønsker å vite når arbeidsledigheten stiger, synker eller holder seg høy. Den rådende politikken er at økonomisk vekst er det verktøyet vi har for å holde arbeidsledigheten i sjakk. Samtidig er det mye debatt om de riktige verktøyene for å oppnå dette, og om økonomisk vekst er forenlig med reduserte klimagassutslipp. Her må samfunnet se på hvordan man i fremtiden skal kunne beholde arbeidsplasser, men uten at klimautslippene øker. Skaping av grønne arbeidsplasser og tilrettelegging for hjemmekontor som bidrar til mindre reisevirksomhet, er eksempler på tiltak som kan redusere utslippene, men samtidig bevare sysselsettingen.

Mann med laptop på hjemmekontor

Hjemmekontor er blant eksemplene på tiltak som kan redusere utslippene, men bevare sysselsettingen.

Foto: Karolina Grabowska, Pexels

Mangler global ledelse

Mye av utfordringen i klimaspørsmålet er at vi mangler en global ledelse, og dermed også en global løsning. Det konstante fokuset på vitenskapelig konsensus i klimaspørsmålet fører oss vekk fra det som er viktig i debatten. Vi vet at klimaendringer er mer enn bare isolerte naturkatastrofer. Vi vet også at det vil føre til vedvarende endringer i hverdagen vår.

Hva kan vi som samfunnsvitere gjøre for å formidle, kommunisere og sette dette på dagsorden? En måte er å undersøke de direkte negative effektene klimaendringene har på arbeidsmarkedet, og å bringe det inn i samfunnsdebatten.

Konsekvenser for arbeidslivet

For å forstå hvordan miljø- og klimaendringene har en direkte negativ effekt på abeidsmarkedet, må vi se på forholdet mellom arbeid og klimaendringer. Den internasjonale arbeidstakerorganiasjonen (ILO) peker her på tre faktorer.

For det første er et velfungerende arbeidsmarked generelt avhengige av de tjenestene som økosystemene tilbyr. Når klimaendringene truer tilbudet av mange av disse viktige økosystemtjenestene, står også arbeidsplassene som er avhengig av dem i fare. For det andre er både jobber som sådan, og et trygt, sunt og anstendige arbeidsliv spesielt, avhengige av fravær av miljøfarer og et bærekraftig miljø. For det tredje så har risikoen og farene knyttet til klimaendringer en tendens til å påvirke sårbare arbeidere mest.

Arbeidsmarkedet må tilpasse seg miljø- og klimaendringer

Den økende frekvensen av ulike miljørelaterte farer forårsaket eller forverret av menneskelig aktivitet har allerede redusert den globale arbeidsproduktiviteten enormt. Mellom år 2000 og 2015 gikk 23 millioner årsverk tapt på globalt nivå som et resultat av slike farer. Blant medlemmene av G20 var Kina, Brasil og India de mest berørte landene.

Det anslås at temperaturøkninger vil føre til økt stress og redusere det totale antall arbeidstimer i G20-landene med 1,9 prosent innen 2030. Størst effekt vil dette ha på landbruksarbeidere og på arbeidere i fremvoksende økonomier.

For øyeblikket er 34 prosent av jobbene i G20-landene direkte avhengige av økosystemtjenester og dermed en effektiv og bærekraftig forvaltning av miljøet. Dette inkluderer jobber innen oppdrett, fiskeoppdrett og skogbruk, og alle som er avhengige av naturlige prosesser, slik som luft- og vannrensing, jordfornyelse og gjødsling. Miljøødeleggelser truer økosystemtjenestene og jobbene som er avhengige av dem.

Hvem er bedre egnet til å være kritisk og stille de store spørsmålene enn nettopp oss samfunnsvitere?

Samfunnsviteres rolle

Samfunnsviteres rolle må være å gi råd og veiledning om hvordan arbeidsmarkedet kan håndtere en usikker framtid. Konsekvensene av miljø- og klimaendringene rammer hele samfunnet, og strukturer og institusjoner må derfor være forberedt på å tilpasse seg.

Politisk handling er viktig for å legge til rette for omstilling, men politikere kan ikke stoppe utslippene alene. Offentlige og private aktører må utvikle nye karbonfattige teknologier, verktøy og prosedyrer. I tillegg er det nødvendig med aktive innbyggere og engasjerte fagpersoner som stiller de gode spørsmålene til aktørene. Hvem er bedre egnet til å være kritisk og stille de store spørsmålene enn nettopp oss samfunnsvitere?

Solcellepanel rettet mot himmelen

Samfunnsvitere kan være viktige aktører i diskusjonen rundt og utviklingen av ny karbonfattig teknologi.

Foto: Pixabay

Mange samfunnsvitere jobber med kommunikasjon, medier og lobbyvirksomhet, som kan utøve viktig innflytelse på klimapolitikken. Svakheten med lobbyvirksomhet kan være manglende åpenhet, men her kan samfunnsvitere bidra med å skape debatt og formidle viktig kunnskap på en god måte. Kunnskapsutveksling basert på samtale, kompetanse og argumentasjon vil være avgjørende for at den viktige debatten om klima- og miljøspørsmål løftes opp på et overordnet nivå og diskuteres blant beslutningstakerne.

Når klima- og miljøutfordringene diskuteres, er det ofte fokus på farlige og giftige utslipp, økosystemer som kollapser eller unødvendige flyreiser. Det er vår jobb som samfunnsvitere å forstå, veilede og formidle til resten av samfunnet hva som står på spill.

La oss flytte fokus dit det gjelder mest, på samfunnet.