Menneskerettighetsforkjemper eller kriminell?

Gjennom historien har studenter spilt en viktig samfunnsrolle og vært noen av de største pådriverne for demokratisk utvikling. Universitetene er steder for å utforske og diskutere ideer, og blir for mange et politisk vendepunkt. Studenter er ofte uredde og frittalende, og kan derfor oppleves som en trussel av de som sitter med makta. For mange unge vil engasjementet innebære stor personlig risiko.

I mars gav SAIH ut rapporten, “Students by day, rebels by night”. Tittelen på rapporten viser til et sitat fra filippinske studentaktivister, som forteller om hvordan myndighetene i landet forsøker å fremstille studentene som fiender og på denne måten frata dem legitimitet som menneskerettighetsforsvarere.

I land som Colombia, Myanmar og Zimbabwe blir studentaktivister møtt med kuler og håndjern i stedet for å bli lyttet til. Fra september 2019 til august 2020 rapporterte Scholars at Risk 341 angrep på høyere utdanning, deriblant fengsling, drap og bortførelser. Disse tallene er bare en dråpe i havet, og mange rettighetsbrudd mot studenter blir aldri dokumentert.

Koronapandemien har gjort det lettere for myndigheter å innføre restriksjoner og mange av disse tiltakene blir brukt for å stanse studentaktivister og andre, som vanligvis tar til gatene for å uttrykke sin misnøye.

På tross av de alvorlige konsekvensene, ser vi at studenter fortsetter å demonstrere og kreve rettigheter og rettferdighet. Etter militærkuppet mot Aung San Suu Kyis regjering i Myanmar i februar, som undergravde flere år med demokratiseringsprosesser, var studenter noen av de første på banen for å kreve at militæret sluttet offensiven mot Myanmars demokratiske utvikling. Flere hundre demonstranter har blitt drept og tusenvis arrestert, men aktivistene gir seg ikke. Likeledes har studenter i Colombia spilt en viktig rolle i kampen mot militærets maktmisbruk i flere år. Studentbevegelsen ACEU fikk i 2020, etter flerårig påvirkningsarbeid, gjennomslag for økt offentlig finansiering til høyere utdanningssektoren. Likevel er utfordringene mange. Tidligere i år startet massive demonstrasjoner utløst av en ny skattereform, og også her har studenter stått i front for rettighetsarbeidet.

 Zimbabwe har også en lang historie med kriminalisering av studentaktivisme, og SAIHs partnere har vært spesielt utsatt på grunn av sin organisering og sin kritikk av zimbabwiske myndigheter. Lederen av SAIHs partnerorganisasjon Zinasu, har blitt arrestert to ganger på under et år. Nylig har to andre studentaktivister fra organisasjonen blitt arrestert, kun fordi de gikk med Zinasu-t-skjorter.

Vi ser likevel at protest og påvirkningsarbeid nytter. Selv om apartheid offisielt ble avviklet på nittitallet, har det i ettertid pågått mange rettighetskamper i Sør-Afrika med studenter blant de viktigste pådriverne. Protestbevegelsen #RhodesMustFall, som fant sted i 2015 ved Universitetet i Cape Town, var drevet av studenter som var imot at en statue av arkitekten bak afrikansk kolonisering, Cecil Rhodes, fikk ta plass på campus. Protestene førte til at statuen ble fjernet, men også til en nasjonal bevegelse for avkolonisering av akademia. Flere måneder senere ble Wits University i Johannesburg arena for nye demonstrasjoner. Denne gangen bak emneknaggen #FeesMustFall, hvor studenter protesterte mot økning av skolepenger. Begge bevegelsene endte med gjennomslag for studentene, og har siden vært en viktig inspirasjonskilde for studentaktivister verden over.

I dag finnes det alt for lite data på omfanget av rettighetsbrudd mot studenter. Det mangler også beskyttelsesmekanismer, som for eksempel rettshjelp, for studentaktivister i flere land. I tillegg er det behov for å styrke studenters kunnskap om egne rettigheter og hvordan kreve dem.

I 2018 begynte SAIH, med støtte fra blant annet Samfunnsviterne, arbeidet med å opprette et monitoreringssystem for brudd på rettigheter og tilfeller av kriminalisering og vold mot studentaktivister. Dette har resultert i opprettelsen av databasen og nettsiden Students Rights Monitor, som skal implementeres over de neste årene. Målet er å bidra til et bredere evidensgrunnlag som kan skape mer kunnskap om kriminalisering av studentaktivister nasjonalt, regionalt og globalt, samt styrke kampen for anerkjennelsen av studenter som menneskerettighetsforkjempere.