Nyheter

Lider du av Zoom-fatigue?

Stadig flere benytter Zoom i møtevirksomhet som følge av økt bruk av hjemmekontor. Hvorfor fører Zoom til tretthet og utmattelse?

– Jeg er så uendelig trett. Det ene Zoom-møtet avløser det andre, og når klokken nærmer seg 16:00 er det som om hjernen min koker. All energi glir liksom ut av meg, sier Kari-Anne Ulfsnes, som jobber ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Uttalelsen er dessverre ikke unik. Det siste året har jeg hørt lignende kommentarer mange ganger. Spørsmålet er, hva er det med digitale møter som gjør at folk føler seg så slitne?

Naturlig grunner

En artikkel publisert på nettplattformen Medical News Today har flere forklaringer på hvorfor digitale møter forårsaker tretthet og utmattelse. Det handler om for eksempel manglende øyekontakt, dårlig kulturell kutyme, teknologisk «surr» og prestasjonsangst fordi man blir opphengt i sitt eget speilbilde. Forfatteren av artikkelen baserer sine argumenter på blant annet Alex Klein, en kjent psykolog fra Berkeley, California, og omtaler fenomenet som Zoom-fatigue.

Førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold, er også opptatt av skjermbruk, digitale møter og hva dette gjør med oss over tid. Allerede i 2003 tok han sin doktorgrad på temaet helseeffekter knyttet til langvarig skjermarbeid.

– Jeg kjenner ikke begrepet Zoom-fatigue, men skjermslitenhet kjenner jeg godt til. Det er faktisk logisk at folk blir utmattet når de sitter fremfor en skjerm og er i møte med andre mennesker i timesvis, ganske enkelt fordi det er naturstridig, sier han.

Potrettbilde av Fostervold

Knut Inge Fostervold sier at skjermen gir oss begrenset informasjon om et budskap når man kommuniserer gjennom den.

Foto: Lasse Moer/UiO

Skjermverden vs. den naturlige verden

Fostervold forklarer at skjermen gir oss begrenset informasjon om et budskap når man kommuniserer gjennom den.

– Når det kun er ord som deles og det er umulig å faktisk se inn i hverandres øyne, bruker vi ekstra mye krefter på å forstå hva den andre faktisk mener. Altså er avkodingen mye vanskeligere. Under fysiske møter ligger svært mye informasjon i konteksten. I mimik, kroppsspråk og øyekontakt, men også hva de andre møtedeltakerne signaliserer.

Hans ressonnement har likheter med budskapet i artikkelen Gaze Awarenessfor Video-conferencing: A SoftwareApproach. Her hevdes det at digitale møter er ekstra slitsomme fordi plasseringen av PC-kameraene gjør at vi ikke får øyekontakt med de vi kommuniserer med. Dette villeder våre naturlige instinkter og fører til at vi har problemer med å stole på informasjonen som formidles.

For å ytterligere forstå skjermfenomenets helsemessige side gir Fostervolds doktorgradsavhandling god innsikt. Han fant nemlig ut at synet vårt, som han refererer til som steinaldersyn, slett ikke er rigget for å jobbe med skjerm, særlig ikke over tid.

– Jeg skrev om konsekvenser av skjermbruk i 2003, da skjermbruken var langt mindre enn i dag. Funnene er likevel høyst relevante. Øyemuskelaturen tåler nemlig dårlig å jobbe statisk på ca 40-60 cm avstand i flere timer. Synet vårt er utviklet for å se langt, og ikke minst til å variere synslengde hele tiden, sier han, og legger til:

– En stresset øyemuskel fører gjerne til slitenhet, hodepine, svie i øyet og dobbelsyn. Etterhvert opplever flere nakke og skulderproblematikk fordi man anstrenger seg så voldsomt.

Jente som jobber på PC

Under digitale møter opplever mange at man må ha noe fornuftig å si for å gripe ordet, og dermed er terskelen for å snakke høyere.

Foto: Jan-Baborak/unsplash

Dårlig kultur og for mye skjerm

De «vanlige reglene» og kulturell praksis følger dessverre ikke automatisk med i digitale møter. Fostervold mener at skjermmøter ofte er mer formelle og krevende enn fysiske.

– Vanlige fysiske møter er gjerne vitale, komplekse og mindre statiske. Man har for eksempel rom for småkommentarer, som er vanskelig under digitale møter siden man må snakke en og en. Under digitale møter opplever folk at man må ha noe fornufig å si for å gripe ordet, og dermed er terskelen for å snakke høyere.

Psykologen fra Universitetet i Oslo, mener det er også en annen forklaring som må tas med for å forstå hvorfor man blir så sliten etter lange arbeidsdager forran skjermen. Det viser seg nemlig at vi har en tendens til å utvide tidsrammen for arbeidsdagene.

– Det er flere rapporter som viser at vi under Covid-19 har jobbet lengre dager enn vi gjorde før nedstengingen. Skjermen er med oss hele tiden, lunsjen inntas jobbende forran skjermen og arbeidstiden flyter. Det siste handler også om at man ikke fysisk ser at kollegaer går hjem, sier han.