Når sentrale forhandlinger om hovedtariffavtalene starter, settes det alltid en frist for når forhandlingspartene skal komme til enighet. Det er for å sette press på partene, og ofte praktiseres utløpstiden ved midnatt.
– Om partene ikke blir enige, er forhandlingsbrudd og mekling det neste steget. Det er alltid spennende å se hva man kan bli enige om innen fristen. Ulempen ved å ikke bli enig er at det øker faren for streik, sier Birkenhagen.
Birkenhagen legger til at dersom man tror det vil finnes en løsning, så vil man gjerne fortsette å forhandle på overtid. En streik har også en ikke ubetydelig økonomisk kostnadsside som må tas i betraktning, utover det økonomiske og det materielle kravet.
Er det en fordel å være fagorganisert?
– Definitivt. Å være fagorganisert er fordelaktig for den enkelte, for arbeidsgiver, for arbeidslivet og samfunnet som helhet. Jo flere som er organisert, jo mer kan man sikre likebehandling, medbestemmelse og lønnsregulering blant ansatte. I tillegg til også andre aspekter ved å tilhøre en fagforening, sier Birkenhagen.
Birkenhagen legger til at det å være fagorganisert innebærer at man er omfattet av virksomhetens tariffavtale for lønnsfastsetting der dette foreligger. Som uorganisert står man uten representasjon, i form av en tillitsvalgt.
Hvem er det som forhandler i de sentrale og lokale lønnsoppgjørene?
– Samfunnsviterne er en del av sammenslutningen Akademikerne, og ivaretar sentrale avtaleforhold gjennom dette samarbeidet. Men i de enkelte virksomheter er det de tillitsvalgte som gjennomfører lønnsforhandlingene på vegne av medlemmene, fortsetter Birkenhagen.
Hva er best av lokale og sentrale forhandlinger?
– Lokale forhandlinger er best, i den forstand at de lokale parter vet best hvor skoen trykker. Tillitsvalgte lokalt vet blant annet hvilken verdiskapning som har skjedd i virksomheten og tåleevnen for lønnsvekst, sier Birkenhagen.
Å presse grenser
Gjennom mange år som representant for Samfunnsviterne har Birkenhagen lært at det er viktig å gi seg på riktig tidspunkt under en forhandling.
– Jeg var i en forhandlingssituasjon for en del år siden der jeg skulle forhandle for et enkeltmedlem. Jeg var så fokusert på å presse arbeidsgiver til å gi mer lønnstillegg, at hele tilbudet så vidt unngikk å bli trukket tilbake slik at det hele kollapset. Det gikk heldigvis bra, medlemmet fikk et betydelig og velfortjent lønnstillegg, men det var en viktig påminnelse om at man også skal gi seg på riktig tidspunkt, sier Birkenhagen.
Ambisjoner og krav i årets lønnsoppgjør
2020 var et annerledes år som følge av pandemien. Mange ansatte ble sagt opp, andre permitterte, de fleste fikk et svært moderat lønnstillegg, og andre var glade at de i hele tatt hadde en jobb å gå til.
Hvordan blir lønnsoppgjøret i år?
– I 2020 var det for de fleste et svært moderat oppgjør, men det ga stort sett en reallønnsvekst på grunn av lav prisvekst. I år ventes prisveksten å bli betydelig høyere, noe som hensyntas når økonomiske krav skal formuleres, sier Birkenhagen.
Selv om ambisjonene der ute synes å være høye, så blir det også i år noe annerledes forhandlinger enn foregående år.
Blir det annerledes å forhandle via skjermer?
– Mellommenneskelige relasjoner er viktig under en forhandling. Men ambisjonene vil være det samme, uansett format, så vi kommer til å stå på kravene, sier Birkenhagen.
Hvordan kan vi forberede oss til årets lønnsoppgjør?
– Det er viktig å klargjøre forventninger, begrunnelsen for disse samt hva som er realistisk å oppnå. Hvilke ambisjonsmål har du? Hva kan du kreve under de gitte omstendighetene? Hva er et godt nok resultat? Dette er spørsmål som bør stilles, understreker Birkenhagen.
Han legger til at alle ansatte har ulike roller. Ikke alle yrker er like synlige som andre, men de spiller likevel en viktig rolle i samfunnet.
– Har du vært en del av verdiskapningen, så skal du også ha en andel av verdiskapningen. Alt annet er prioriteringer, avslutter Birkenhagen.