Lønnsoppgjøret kort forklart

Hvert år er det et lønnsoppgjør, men hva betyr lønnsoppgjøret for den enkelte? Vi spør forhandlingssjef i Samfunnsviterne, Jan Olav Birkenhagen.

I år er det et såkalt mellomoppgjør, som betyr at det først og fremst er lønn som skal forhandles mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det kan være flere faktorer som avgjør hvilken lønn du ender opp med etter et lønnsoppgjør, og Birkenhagen skal ta oss gjennom noen av de viktigste.

– De fleste erfarer en årlig vurdering og justering av lønnen, enten det er fullt og helt gjennom arbeidsgivers styringsrett på den ene siden, eller gjennom tillitsvalgt og tariffavtale på den andre. Endret lønn bør uansett forankres i saklige forhold, hvor kriterier for vurderingene er kjent på forhånd, sier Birkenhagen.

Utover en ryddig forberedelse og prosess, er selvsagt et godt resultat det de fleste er opptatt av.

Jan Olav Birkenhagen, forhandlingssjef i Samfunnsviterne

Jan Olav Birkenhagen, forhandlingssjef i Samfunnsviterne.

Foto: Håvard Schei/Samfunnsviterne

Frontfaget forhandler lønn først

Frontfaget setter standarden for hvilket nivå lønnen kan forhandles til i det årlige lønnsoppgjøret. Frontfaget utgjør, sammen med partssamarbeidet i arbeidslivet og felles arbeid på tallmateriale rundt inntektsoppgjørene, sentrale elementer i det norske modellen. Modellen anerkjenner den gjensidige avhengigheten som finnes mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten, gjennom særinteresser, fellesinteresser og samfunnsinteresser.

Hvorfor er det viktig at frontfaget forhandles først?

– Modellforståelsen tilsier at denne gruppen, altså den delen av industrien som konkurrerer med utlandet, setter normen for lønnsvekst for andre deler samfunnet, som for eksempel den konkurranseskjermede offentlige sektoren som forhandler etterpå. Samlet sett skal dette bidra til høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst. På den måten får man en rimelig andel av verdiskapningen som lønn utgjør, sier Birkenhagen.

Bedrifter som kan være utsatt for internasjonal konkurranse kan for eksempel være arbeidere som jobber med bygg og anleggsarbeid. Etter at normen for lønnsvekst er satt, gjennomføres andre sentrale og/eller lokale forhandlingsløp.

Når partene i frontfagsoppgjøret har kommet til enighet, danner dette et bakteppe for de kommende lønnsoppgjørene.

- Å være fagorganisert er fordelaktig for den enkelte, for arbeidsgiver, for arbeidslivet og samfunnet som helhet. Jo flere som er organisert, jo mer kan man sikre likebehandling, medbestemmelse og lønnsregulering blant ansatte.

Forhandlinger på overtid

Når sentrale forhandlinger om hovedtariffavtalene starter, settes det alltid en frist for når forhandlingspartene skal komme til enighet. Det er for å sette press på partene, og ofte praktiseres utløpstiden ved midnatt.

– Om partene ikke blir enige, er forhandlingsbrudd og mekling det neste steget. Det er alltid spennende å se hva man kan bli enige om innen fristen. Ulempen ved å ikke bli enig er at det øker faren for streik, sier Birkenhagen.

Birkenhagen legger til at dersom man tror det vil finnes en løsning, så vil man gjerne fortsette å forhandle på overtid. En streik har også en ikke ubetydelig økonomisk kostnadsside som må tas i betraktning, utover det økonomiske og det materielle kravet.

Er det en fordel å være fagorganisert?

– Definitivt. Å være fagorganisert er fordelaktig for den enkelte, for arbeidsgiver, for arbeidslivet og samfunnet som helhet. Jo flere som er organisert, jo mer kan man sikre likebehandling, medbestemmelse og lønnsregulering blant ansatte. I tillegg til også andre aspekter ved å tilhøre en fagforening, sier Birkenhagen.

Birkenhagen legger til at det å være fagorganisert innebærer at man er omfattet av virksomhetens tariffavtale for lønnsfastsetting der dette foreligger. Som uorganisert står man uten representasjon, i form av en tillitsvalgt.

Hvem er det som forhandler i de sentrale og lokale lønnsoppgjørene?

– Samfunnsviterne er en del av sammenslutningen Akademikerne, og ivaretar sentrale avtaleforhold gjennom dette samarbeidet. Men i de enkelte virksomheter er det de tillitsvalgte som gjennomfører lønnsforhandlingene på vegne av medlemmene, fortsetter Birkenhagen.

Hva er best av lokale og sentrale forhandlinger?

– Lokale forhandlinger er best, i den forstand at de lokale parter vet best hvor skoen trykker. Tillitsvalgte lokalt vet blant annet hvilken verdiskapning som har skjedd i virksomheten og tåleevnen for lønnsvekst, sier Birkenhagen.

Å  presse grenser
Gjennom mange år som representant for Samfunnsviterne har Birkenhagen lært at det er viktig å gi seg på riktig tidspunkt under en forhandling.

– Jeg var i en forhandlingssituasjon for en del år siden der jeg skulle forhandle for et enkeltmedlem. Jeg var så fokusert på å presse arbeidsgiver til å gi mer lønnstillegg, at hele tilbudet så vidt unngikk å bli trukket tilbake slik at det hele kollapset. Det gikk heldigvis bra, medlemmet fikk et betydelig og velfortjent lønnstillegg, men det var en viktig påminnelse om at man også skal gi seg på riktig tidspunkt, sier Birkenhagen.

Ambisjoner og krav i årets lønnsoppgjør
2020 var et annerledes år som følge av pandemien. Mange ansatte ble sagt opp, andre permitterte, de fleste fikk et svært moderat lønnstillegg, og andre var glade at de i hele tatt hadde en jobb å gå til.

Hvordan blir lønnsoppgjøret i år?

– I 2020 var det for de fleste et svært moderat oppgjør, men det ga stort sett en reallønnsvekst på grunn av lav prisvekst. I år ventes prisveksten å bli betydelig høyere, noe som hensyntas når økonomiske krav skal formuleres, sier Birkenhagen.

Selv om ambisjonene der ute synes å være høye, så blir det også i år noe annerledes forhandlinger enn foregående år.

Blir det annerledes å forhandle via skjermer?

– Mellommenneskelige relasjoner er viktig under en forhandling. Men ambisjonene vil være det samme, uansett format, så vi kommer til å stå på kravene, sier Birkenhagen.

Hvordan kan vi forberede oss til årets lønnsoppgjør?

– Det er viktig å klargjøre forventninger, begrunnelsen for disse samt hva som er realistisk å oppnå. Hvilke ambisjonsmål har du? Hva kan du kreve under de gitte omstendighetene? Hva er et godt nok resultat? Dette er spørsmål som bør stilles, understreker Birkenhagen.

Han legger til at alle ansatte har ulike roller. Ikke alle yrker er like synlige som andre, men de spiller likevel en viktig rolle i samfunnet.

– Har du vært en del av verdiskapningen, så skal du også ha en andel av verdiskapningen. Alt annet er prioriteringer, avslutter Birkenhagen.