I 2018 innførte Solberg-regjeringen karensperiode for AAP. Dette innebærer at det i dag må gå ett år fra man har gått ut maksimalt stønadsperiode, til denne gruppen kan søke AAP på nytt. Virkemidlet skulle få ned det høye sykefraværet, og sikre at flest mulig skulle stå i og komme tilbake til jobb så raskt som mulig. Men tiltaket var feilslått, for karensreglene har ikke skapt økt yrkesdeltakelse. I stedet bidro det til at kronisk syke ble presset over på sosialhjelp, og dermed havnet i en enda vanskeligere økonomisk situasjon.
Samfunnsviterne har vært klare på vårt standpunkt lenge. For oss handler dette om å ikke mistro en allerede vanskeligstilt gruppe. Den som faller ut av arbeidslivet må ha tid og trygghet slik at alle ressurser kan rettes inn på å bli friskere og utnytte arbeidsevnen så godt som mulig. For tallenes tale er klare: Karensreglene har ikke bidratt til avklaring eller gjeninntreden i arbeidslivet, men til utstøting. Det er lite som tyder på at en karensperiode på ett år, gjør at de som ikke har fått avklart sitt sykdomsbilde blir mindre syke.
Det er vårt felles mål at flest mulig står i jobb, men da må vi også være sikre på at tiltakene vi igangsetter svarer på nettopp den utfordringen. Problemet med høyt sykefravær må møtes med kunnskapsbaserte og målrettede tiltak, ikke et rigid regelverk designet for å mistenkeliggjøre en allerede vanskeligstilt gruppe.
Debatten etter 2018 har vært opphetet, noe valgkampen i 2021 også viste. For mange gjorde de personlige beretningene fra blant annet AAP-aksjonen oss opprørte. Samfunnsviterne er glad for at også regjeringen har lyttet. For oss er det tydelig at retten til AAP må bestå så lenge arbeidsavklaringen faktisk pågår.