fbpx
Samfunnsviterne mener

Arbeidslivet post-korona er her nå!

Adresseavisen har den 16. september en interessant reportasje om det stedsuavhengige arbeidslivet. Ideer som for bare halvannet år siden så ganske så sci-fi aktige ut, blir nå plutselig tatt på alvor, og kan endre arbeidslivet for alltid.

Kommentaren ble først publisert i papirutgaven til Adresseavisa 20. september.

Som Samfunnsviterne, en forening som organiserer over 16 000 medlemmer med høyere utdanning, ser vi på denne utviklingen ikke bare som et interessant trekk, men som en helt nødvendig måte å tenke nytt rundt arbeidslivet på. Både for å sikre kompetanse i hele landet og for å gi mer fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker.

Den digitale omveltningen som eskalerte i rekordfart under pandemien har vist oss at arbeidslivet slik vi kjente det ikke var en naturlov. Mye kan tyde på at gamle mønstre og en frykt for å tenke utenfor boksen sørget for at potensialet som lå i nye digitale løsninger, ikke ble tatt skikkelig på alvor. Så endret pandemien alt – til det bedre.

Samfunnsviterne ser på de mulighetene som nå åpner seg som et arbeidslivets kinderegg: Kompetanse, fleksibilitet og levende distrikter i en pakke. Det nye arbeidslivet blir stadig mer kompetanseintensivt. Flere tar høyere utdanning, men arbeidsmarkedet kan være tøft, særlig i de store byene. Høye boligpriser og ønsket om en tilværelse med mindre stress og nærhet til naturen, gjør også at mange tenker nytt rundt hvor de vil bo.

Faksimile-Adressa-16.-september-aspect-ratio-9-16
En skjermdump fra Adressa

Faksimile. Publisert i Adresseavisen 16. september. Det er en interessant reportasje om det stedsuavhengige arbeidslivet.

Samtidig sliter mange mindre steder med at kompetansejobber står ubesatt i mangel på søkere, eller at de ikke har de kompetansejobbene høyt utdannede etterspør. Den nye normalen kan og bør løse opp denne koblingen mellom arbeidssted og bosted.

Som Adresseavisens reportasje viste, ønsker mange nå å tenke nytt rundt sin egen bo- og arbeidssituasjon. Det er bra. Fremover trenger vi derfor flere arbeidsgivere som har tillitt til at de ansatte gjør det de skal uansett hvor de jobber fra, vi trenger flere kommuner som kjenner sin besøkelsestid og oppretter co-working spaces, og vi trenger politikere og fagforeninger som anerkjenner at det nye arbeidslivet er her nå, og ser på økt fleksibilitet som en styrke – og ikke en trussel.

I diskusjonene som nå pågår om den «nye normalen», må vi ta vare på mulighetene og ikke lengte tilbake til slik det var før. Snarere må vi tar lærdom av hva som fungerte under pandemien, og bygge videre på det.