fbpx
Samfunnsviterne mener

Kan vi ikke heller gjøre de «mindre fagene» større?

Rett før påske la Kunnskapsminister Guri Melby frem den såkalte fullføringsreformen (St meld 21, 2020-2021). Det høstet storm da hun i et intervju i etterkant omtalte fag som historie og samfunnsfag som «mindre fag», som i større grad burde kunne velges bort. Det tok da heller ikke mange dagene før hun la seg flat og beklaget uttalelsene – og det skulle da også bare mangle. Det er Samfunnsviterne glade for.

Samfunnsviterne støtter den overordnede intensjonen med fullføringsreformen. En fullføringsrett uten tidsbegrensning, samt økte krav til tidlig innsats og tilrettelegging for den enkelte vil kunne bidra til at flere fullfører videregående opplæring. Foreningen har også i tidligere innspill vært opptatt av at det må legges til rette for at flere fullfører videregående opplæring, blant annet til Lied-utvalgets rapport (NOU 2019:25). Det er stadig vanskeligere å klare seg i arbeidslivet uten videregående opplæring. Andelen unge uten jobb eller utdanning har økt betydelig de siste 10 årene. At flere fullfører vil bidra til at flere kommer seg inn i arbeidslivet med et fagbrev og at flere tar utdanning etter videregående skole. Dette vil aktivt bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet.

 

Fullføringsreformen og Melbys uttalelser åpner imidlertid opp for noen viktige spørsmål rundt hva vi anser som viktig. «Vi går bort fra A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i en modell, og kommer med endringer hvor skolen skal tilpasse seg eleven», sa Melby på presentasjonen. Konsekvensen av flere valg er nødvendigvis at noe velges bort. Men er det lurt at fag som nettopp vil ruste eleven for en stadig mer kompleks verden er de som skal settes i spill?

En mann sitter på en benk og leser en bok

-Vi forventer at regjeringen tar til fornuft og satser på fordypning i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag også fremover – ikke uthuling, skriver Merete Nilsson, leder i Samfunnsviterne Foto: Ben White/unsplash

Paradokset er nemlig at regjeringen vil innføre et nytt «O-fag», «et fag der elevene får utvikle kompetanse om demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte» der «de skal lære å tenke kritisk, og få historisk og kulturell innsikt». Melby understreker også at hun vil invitere fagfolk fra universiteter og høyskoler og lærerorganisasjonene til å være med å utvikle det nye faget og til å diskutere hvordan timeplanen til elevene skal se ut. Dette er vel og bra, men hadde det ikke vært et bedre utgangspunkt å heller utvikle de fagene vi allerede har som gir eleven innsikt i disse problemstillingene?

Ved å dytte fag med tradisjoner tilbake til fellesskolens begynnelse inn i en sekk og kalle det noe nytt, risikerer vi å helle barnet ut med badevannet. Når noe skal inneholde litt av alt, er veien kort til det overfladiske og lettvinte. «Fordypning» er ellers et ord som står høyt i kurs i utdanningspolitiske kretser for tiden. Vi forventer at regjeringen tar til fornuft og satser på fordypning i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag også fremover – ikke uthuling.