Norges potensielle arbeidskraft

Norge trenger mer arbeidskraft for å opprettholde et høyt velferdsnivå. Det er fordi det blir færre og færre arbeidere per person som er utenfor arbeidslivet. Hvilke tiltak må til?

Forholdet mellom antall forsørgere i arbeid og antall personer utenfor arbeid som skal forsørges, kalles for forsørgerbyrden. Statistisk sentralbyrå anslår at det i dag er gjennomsnittlig fire personer i arbeid per person som må forsørges. I 2060 vil det kun være to personer.

Sysselsettingsutvalget har fått i oppgave å finne de mest effektive tiltakene som kan øke antall personer i arbeid. Utredningen NOU 2021:2 Tiltak for økt sysselsetting identifiserer at det både må bli gjort ved å få personer utenfor arbeidslivet inn igjen, og ved å beholde den eksisterende arbeidskraften. De sikter spesielt til unge med lav kompetanse, personer i deltidsstillinger, alderspensjonister og uføretrygdede med gjenværende arbeidskapasitet.

– Inngangen til arbeidslivet må bli lettere for de som står utenfor og frafallet fra arbeidslivet må reduseres, skriver de.

– Den norske modellen er avhengig av høy sysselsetting for å kunne finansiere velferdsordningene framover. Det er også nødvendig for å bevare tillit og samhold i samfunnet, mener utvalget.

NOU-utredningen påpeker at flere personer i arbeid vil gi økt handlingsrom i statsbudsjettet og gi mer overskudd til å tilby gode velferdstjenester. Det vil også øke skatteinntekter og redusere trygdeutgifter.

Utvalget fremhever også at arbeid gir bedre helse hos folk under uføretrygd. Det øker sosial kontakt og bidrar til bedre selvbilde. I tillegg gir det høyere inntekt, muligheter til å utføre meningsfulle oppgaver og anledning til å bli en del av et fellesskap.

Økt støtte til videregående

–  For å styrke sysselsettingen blant unge er det viktig med økt satsing på kompetanse og kvalifisering, herunder å redusere frafallet i videregående opplæring, skriver utvalget.

Kompetansekravene i norsk arbeidsliv har økt over tid. Dette skjer samtidig som tjue prosent av befolkningen mellom 25 og 64 år har lav kompetanse. I denne settingen er lav kompetanse definert ved at man ikke har fullført videregående skole eller skårer lavt i PIAAC, som er en internasjonal undersøkelse for voksnes ferdigheter.

Personer uten videregående opplæring er overrepresentert blant de som står utenfor arbeidslivet. Det er spesielt mange yrkesfaglige elever som ikke fullfører opplæringen.

Utvalget bak utredning vil hjelpe de med lav kompetanse på to måter. Det første er å styrke støtten fra Lånekassen til de som ikke har gjennomført videregående skole, i tillegg til å tilby tettere oppfølging og arbeidstrening. Det andre er å skape flere læreplasser for yrkesfag, og øke lærlingtilskuddet for personer over 21 år.

Tomme stolrader i auditorium

Personer uten videregående opplæring er overrepresentert blant de som står utenfor arbeidslivet.

Foto: Unsplash

Utsette alderspensjonen med ett år

I 2019 var det 40 000 62-åringer som jobbet. Dersom denne gruppen hadde utsatt pensjonisttilværelsen med ett år, ville den økonomiske gevinsten ligge på 25,3 milliarder kroner.

Seniorpolitisk barometer fra 2020 viser derimot at de yrkesaktive vil pensjoneres ett år tidligere enn det man ville for fem år siden.

Utfordringen er å gjøre det mer attraktivt for eldre å bli værende i jobben sin. Utvalget mener løsningen ligger i å skape et bedre arbeidsmiljø, gi mer kompetansepåfyll og muligheter til eldre. Det er godt dokumentert at arbeidsmiljøet er viktig i den individuelle vurderingen for alderspensjonering.

– Arbeidsgivere må legge til rette for at eldre ansatte får påfyll av kompetanse og nødvendig opplæring på arbeidsplassen til å mestre arbeidsoppgavene, uttaler Sysselsettingsutvalg

Deltid til heltid

Utvalget har funnet ut at det er en god andel personer som jobber deltid som ønsker å jobbe mer. Ved å øke heltidsstillinger, vil man utnytte den tilgjengelige arbeidskraften bedre.

– Flere arbeidstimer gir mer skatteinntekter og flere fellesgoder til alle, mener utvalget.

Det er viktig å understreke at deltidsarbeid har mange goder ved seg. Det øker fleksibiliteten i arbeidsmarkedet, og er en lettere inngang til jobb for personer utenfor arbeidslivet.

Likevel er deltidsarbeid et likestillingsspørsmål ettersom langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Utvalget skriver at løsningen ligger i å føre en enda bedre familiepolitikk. Et eksempel er å innføre løpende opptak og lengre åpningstider i barnehagen, slik at mødre kommer seg lettere ut i heltidsstillinger.

Barn leker på gulvet med leketog i forgrunnen

Løpende opptak og lengre åpningstider i barnehagen kan bidra til at flere kommer seg ut i heltidsstillinger.

Foto: Unsplash

Vinn-vinn for arbeidsgiver og arbeidstaker

Sykefravær koster arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet stort. Andelen under uføretrygd har steget noe de siste ti årene, men spesielt blant de yngre.

Utvalget finner at flere unge som blir uføre, har tidligere hatt god arbeidsinntekt. Dette betyr at de kan ha betydelig potensiale for noe som kalles arbeidsorientert uføretrygd.

Det er en ordning som ligner på den danske fleksjobbordningen. I denne ordningen betaler arbeidsgiver kun for det arbeidet fleksjobberen faktisk har utført. Fleksjobbere mottar en lønn fra arbeidsgiver og en fleksjobbytelse fra det offentlige, tilsvarende en uføretrygd. Denne summen overstiger aldri en fulltidsarbeider i samme stilling.

Arbeidsorientert uføretrygd er et tiltak for å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt arbeidskapasitet. Det gjør at arbeidsgiveren slipper å ta risikoen med å tape penger på en mindre effektiv ansatt. De under uføretrygd får i tillegg en fot innenfor arbeidsmarkedet, som kan gi dem et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Har vi nå løsningen på hvordan flere kan stå i arbeid over tid? Norge har mye potensiell arbeidskraft, mener Sysselsettingsutvalget, som foreslår flere tiltak for å øke sysselsettingen. Mer kompetanse og arbeidsorientert uføretrygd er noen av tiltakene utvalget foreslår. Bare fremtiden vil vise om slike tiltak faktisk vil virke.