Nyheter

– Pandemien kan ha gjort oss mer omstillingsdyktige

Pandemien har vært krevende for de unge. Det har vært permitteringer, hjemmekontor og et usikkert fremtidig arbeidsmarked. Magasinet Samfunnsviteren snakker med en av de som skal utgjøre et post-korona-arbeidsmarked om hva fremtiden bringer.

Det siste året har brakt mye fremtidsuro for studenter og andre unge. I mars kunne avisa Universitas melde at 38% av studentene enten så verre eller mye verre på arbeidsmulighetene i fremtiden. De siste arbeidsledighetstallene fra NAV viser også at arbeidsmarkedet er sterkt preget av krisen med 79.100 permitterte og 206.200 helt eller delvis arbeidsledige.

En av de unge som går denne uvisse fremtiden i møte er Runa Kristine Fiske, avtroppende leder for studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UIO). Hun studerer offentlig administrasjon og ledelse, og har fra før av en bachelorgrad i utviklingsstudier. Selv opplever hun det som vanskelig å vite hva fremtiden bringer.

– Det er bekymringsverdig, men det er veldig vanskelig å si hva som kommer til å skje. Hva langtidseffekten av dette er. Det kan bli som etter finanskrisen i 2008, de som kom dårlig ut da har det hengende ved seg. Det er vanskelig å si, sier hun.

 

- Det er bekymringsverdig, men det er veldig vanskelig å si hva som kommer til å skje. Hva langtidseffekten av dette er. Det kan bli som etter finanskrisen i 2008, de som kom dårlig ut da har det hengende ved seg. Det er vanskelig å si.

Kjempet for studentene

Fiske har brukt mye av hverdagen sin det siste året til å kjempe for studentene. Hun har stått i bresjen for å kreve mer fra regjeringen på vegne av de over 26.000 studentene hun har representert ved UiO, og er ikke i tvil om at denne gruppen har blitt sterkt preget.

– Studentene som gruppe har kommet veldig dårlig ut. De har vært sist prioritert i alle økonomiske pakker, bor generelt trangt og har dårlig rå. Totalt sett kunne studenten ha kommet mye bedre ut av det, sier Fiske.

Mellom slagene har hun også selv fått kjenne på at dette året har tatt på.

– Det har gått greit i forhold til en del andre, men man kjenner jo at det begynner å tære på. At man gjerne skulle vært mer ute med venner, gjort som man ville og reist. Man blir jo mer sliten av å være hjemme hele tiden, og man opplever ikke så mye nytt, sier hun.

En ny arbeidsdag

Foruten de usikre framtidsutsiktene en slik pandemi bringer, er det også mye fokus på samfunnsmessige endringer, og hvordan det endrer oss som jobb-kandidater. Fiske tror blant annet det er mulig at hjemmekontoret er kommet for å bli, også etter pandemien.

Hun tror også pandemien kan ha brakt med seg en positiv effekt for fremtidens samfunnsvitere, som dagens studenter kan bringe med seg inn i arbeidsmarkedet.

– Som student i denne perioden har man fått med seg noen lærdommer. Man har måttet omstille seg over natten, bokstavelig talt, og man er blitt tvunget til å jobbe veldig annerledes. Det kan hende det er noe man har lært noe av.

Portrettbilde av Runa Kristine Fiske

Fiske har brukt mye av hverdagen sin det siste året til å kjempe for studentene.

Foto: Foto: Linnea Barberini

Hun tror det kan være en styrke for studentene å komme seg gjennom en utdanning under en pandemi.

– Man har vært med på å gjøre ting på en helt annen måte over veldig kort tid. Man blir fort litt omstillingsdyktig og allsidig av det.

-Forhåpentligvis har man lært noe av det å måtte omstille seg, avslutter hun optimistisk.