Nyheter

Premiering av lærere uten resultater

Gode lærere ved landets høyskoler og universiteter kan nå få individuelle påskjønnelser for jobben de gjør fremfor tavlen. Med slike meritteringsordninger skulle det også skje en kulturendring, som likevel synes å utebli.

Innføringen av meritteringsordninger for undervisere skjedde på bestilling fra kunnskapsdepartementet, og de fleste av landets høyskoler og universiteter begynte med direktebelønning til sine beste forelesere i fjor. Dette skulle gi undervisningen mer prestisje og samtidig endre kulturen ved lærestedene. Formålet med styrkingen av undervisningen er å motivere lærere til å være gode undervisere. Dette skal igjen bidra til å øke gjennomstrømningen ved at flere studenter avlegger og består eksamenen.

De mange ordningene for merittering som er opprettet siden 2019, er basert på en søkeprosess der en komité vurderer søkernes dokumentasjon av egen undervisningspraksis og -utvikling.

Belønningen de forskjellige institusjonene har etablert som del av sine respektive ordninger varierer. Mens noen læresteder premierer de meritterte med engangsutbetalinger på mellom tretti og femti tusen kroner, får andre inntil tre lønnstrinn i varig lønnspåslag når meritteringssøknadene blir godkjente.

Trenger mer erfaring

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) meldte det seg atten søkere da den første utlysningen, med søknadsfrist i februar 2020, ble gjort kjent. 1/3 av de atten som sendte inn søknad, fikk oppfylt sitt ønske og ble merittert for sitt undervisningsarbeid.

Dosent Hilde Larsen Damsgaard ble USNs første og eneste kvinnelige meritterte underviser. Ettersom hun i tillegg hadde fått erfaring fra flere meritteringskomiteer ved andre institusjoner, ble hun prosjektleder for meritteringsordningen ved USN. Hun sier nå at tiden er moden for å samle erfaringene fra hele landet i et større forum.

HildeDamsgaard_fotoElisabeth-Lynnerup-Rusholt-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Hilde Damsgaard

Dosent Hilde Larsen Damsgaard ble USNs første og eneste kvinnelige meritterte underviser.

Foto: Elisabeth Lynnerup Rusholt

– Jeg er opptatt av at vi videreutvikler kvaliteten på meritteringsarbeidet gjennom å utveksle erfaringer på tvers av utdanningsinstitusjonene, sier Larsen Damsgaard som nylig rapporterte om arbeidet sitt med meritteringsordning til ledelsen ved USN.

Larsen Damsgaard sier at hun ønsker seg et sentralt forum for hele landet, og at noen nasjonalt kan samle lærdommen de meritterte besitter.

Skorter på deling

Før sommeren mottok Universitetet i Tromsø en evalueringsrapport (ref.) om sin meritteringsordning, som for fem år siden ble etablert som et prøveprosjekt. Rapporten som heter «Anerkjennelse av individuell kompetanse og organisatorisk kulturutvikling – på samme tid?», sier at belønningsordningen er blitt godt kjent blant ansatte og har gitt virkninger som en karrierefremmende ordning. Effekten av ordningen har derimot uteblitt. Det er ingen dokumentert effekt av ordningen når det gjelder styrket kvalitet på undervisningen.

Rapporten slår fast at det administrative apparatet rundt ordningen må styrkes dersom man skal oppnå god virkning på tvers av instituttene. Det anbefaltes blant annet at en oppretter et nettverk som kan skape forbindelseslinjer på tvers av instituttene. (ref.)

Enkelte institusjoner har allerede lagt til rette for deling av de merittertes erfaringer i egne fora, som noen kaller «akademier». Ved andre institusjoner har man prøvd å publisere intervjuer med meritterte forelesere gjennom egne podkaster eller videoer, og i tillegg delt deres perspektiver på undervisning åpent via nettsidene eller internt.

Fakta: Merittering av undervisere

Ordninger for merittering av undervisere kom i fjor etter krav fra Kunnskapsdepartementet.  Hver skole står selv for utformingen og implementeringen. Ordningene skal løfte prestisjen for pedagoger, undervisning og utdanning. Kunnskapsdeling på tvers av fag og institutter er en viktig del av mandatet til ordningene. Premieringen av de meritterte varierer mellom institusjonene.

Mye arbeid gjenstår

Larsen Damsgaard anser at effekten de meritterte foreleserne kan ha på kulturen blir enda bedre ved at erfaringer deles på tvers av institusjonene. Hun vil ha et nasjonalt forum der de meritterte underviserne kan bli en nasjonal ressurs i utvikling av universitets- og høyskolesektoren. Å trekke på erfaringer andre har høstet ved å dra alle ordningene inn i samme forum, mener hun kan være en bedre løsning enn å sitte på hver sin tue.

– Det kan være noe direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), NOKUT eller UHR, drar i gang dette, sier hun. Hun legger til at det ikke bør være noe form for styring som kan bli til et hinder for lokale tilpasninger.

Jon Gunnar Simonsen er leder av seksjon for utdanning og forskning i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. På spørsmål om hvordan de kan bidra til større synergieffekt mellom institusjonene, presiserer han at direktoratet ikke har spesifikt ansvar for meritteringsordningene.

–  Som for alt kvalitetsarbeid vil deling av erfaringer og resultater på tvers av institusjonene bidra til at tiltakene får størst mulig effekt på utdanningskvaliteten, skriver han i en epost.

Jon-Gunnar-Molstre-Simonsen-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Jon Gunnar Molstre Simonsen

Jon Gunnar Simonsen er leder av seksjon for utdanning og forskning i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Foto: KH-direktoratet

Svært viktige bidragsytere

Som svar på hvordan behovet for bedre kontakt også på tvers av institusjonene kan ivaretas, peker Simonsen på sentre for fremragende utdanning (SFU), som drives av flere av utdanningsinstitusjonene. Samlingsstedene fordeler seg på seks «vertsinstitusjoner», herunder tre sentre ved Universitetet i Oslo og to ved Universitetet i Bergen.

– HK-direktoratet legger til rette for samarbeid og erfaringsutveksling mellom blant annet sentrene for fremragende utdanning, og vi håper at dette bidrar til å videreutvikle meritteringsordningene, skriver Simonsen.

Simonsen anser de meritterte underviserne som svært viktige bidragsytere til utdanningskvaliteten og kulturendringen på institusjonene. I tillegg synes han meritteringsordningene er et veldig viktig tiltak.

Direktoratet han er en del av har ifølge Simonsen som mandat å samordne og styrke de virkemidlene de har overtatt ansvaret for, sånn at de blir mer relevante for utviklingsarbeidet i sektoren. Et viktig ansvar direktoratet forvalter, er en stripe av tilskuddsordninger som institusjonene kan søke på for å kjøre sine egne utviklingsprosjekter og skape innovasjon i utdanningene.

– I tillegg bidrar vi med kunnskap og formidling av erfaringer og resultater, slik at utviklingsarbeidet kommer hele universitet og høyskole-sektoren samt alle studenter til gode, skriver Simonsen.