Nyheter

Samfunnsviteren undersøker: Norske bistandspenger-livredder eller pengesluk?

Journalist og tidligere FN-ansatt Eva-Kristin U. Pedersen har snakket med seks sentrale aktører, og forsøkt å finne svar på hvor norske bistandspenger sendes og hvilken effekt bistanden har på landene som mottar disse.

Illustrasjonsbilde bistandskampanje

Følg vår serie, der vi hver tirsdag åpner en luke og slipper til en ny stemme i debatten om norske bistandspenger.

Foto: Sondre Hveding

Bistand er et følelsesladet tema som også rører ved politiske og moralske overbevisninger hos mange av oss, på godt og vondt. Noen av spørsmålene journalist Pedersen har stilt til ulike aktører i bistandsfeltet er:

Bidrar egentlig norsk bistand til fattigdomsreduksjon?

Hvor viktig er norsk bistand i bekjempelsen av korrupsjon, og har den ført til reell politisk endring?

Er markedsadgang viktigere enn bistand for å skape økonomisk vekst?

En av kildene var kritisk til norsk bistandspolitikk:

– Norges bistand til Angola hadde ingenting med fattigdomsbekjempelse å gjøre.  

Mens en statssekretær forsvarer at Norge gir bistand til verdens nest største økonomi, og forklarer bistanden slik:

 – Kina er et utviklingsland med store utfordringer.

Andre kilder peker på at norsk helsebistand alene mest sannsynlig har bidratt til å avverge hundretusenvis av dødsfall og tilfeller av alvorlig sykdom, og at nyansene i norsk bistandsdebatt ofte blir borte fordi temaet er veldig polarisert.

For nettopp å få frem nyansene i norsk bistand, går vi tett på aktørene som arbeider på dette området, og lar dem forklare sine synspunkter. Vi har snakket med fageksperter i NORAD-systemet, en filosof og med ledelsen i departementet med ansvar for norsk bistand.

Følg vår serie, der vi hver tirsdag slipper til en ny stemme i debatten om norske bistandspenger.

 

Følgende artikler er publisert i serien:

En gjennomgang av norsk bistand de siste tiårene viser at vi kun i liten grad har oppnådd de overordnede målene vi har satt oss med utviklingshjelpen, som er å hjelpe folk varig ut av fattigdom, bidra til økt demokratisering og økt respekt for menneskerettighetene.

julie-ricard-MX0erXb3Mms-unsplash

I bakgrunnsartikkelen kan du lese om at norsk bistand de siste tiårene i liten grad har oppnådd de overordnede målene.

Foto: Julie Ricard/unsplash

I den første artikkelen i serien møter du Inge Amundsen ved Chr. Michelsens Institutt (CMI). Han kritiserer norsk bistand for å ha beveget seg bort fra overordnede mål om å skape politisk endring, spre demokrati og bekjempe korrupsjon.

amundsen-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Amundsen

I 1995 ble seniorforsker Inge Amundsen ved CMI i Bergen bedt om å gjøre en risikoanalyse av Norads Olje for Utvikling (OfU) institusjonssamarbeid med Angola.

Foto: CMI

I den andre saken av serien møter du De Soysa, som har forsket blant annet på internasjonal politisk økonomi og på globalisering, og peker på Cuba som eksempel på hvordan det kan gå når man prioriterer bistand over entreprenørskap.

Les intervjuet med forsker ved NTNU, De Soysa.

indra-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Indra

Forsker ved NTNU, Indra de Soysa.

Foto: NTNU

I den tredje saken av bistandsserien møter du seniorrådgiver i NORAD, Nikolai Henrik Wold Hegertun, som forsvarer norsk bistand. Hegertun viser til gode resultater i enkeltsektorer, men sier at forventningene til måloppnåelse ofte er urealistiske.

Les intervjuet med Nikolai Henrik Wold Hegertun.

Portrettbilde av Nikolai Henrik

Seniorrådgiver i NORAD, Nikolai Henrik Wold Hegertun.

Foto: Privat

I fjerde sak om norske bistandspenger møter du kunnskapssjefen i Norad, Håvard Mokleiv Nygård. Han mener norsk bistandsdebatt er preget av polarisering, og etterlyser en mer informert debatt om ambisjonene vi har med norsk bistand.

Les intervjuet med Håvard Mokleiv Nygård.

Havard-Mokleiv-Nygard_Foto-Nadia-Frantsen-scaled-e1647341339110-aspect-ratio-9-16
Håvard Mokleiv Nygard

Kunnskapssjef i Norad, Håvard Mokleiv Nygård.

Foto: Nadia Frantsen

I den femte saken møter du filosof og seniorforsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og professor II ved Oslo Nye Høyskole, Henrik Syse. – Det er en moralsk forpliktelse å forsøke å bidra til å gjøre verden bedre. Hvis man er enig i det, så må man være villig til å lære av egne feil, og forsøke å finne ut av hvordan vi kan bidra bedre, poengerer Syse.

Les intervjuet med Henrik Syse.

Henrik Syse

Filosof, seniorforsker ved PRIO og professor II ved Oslo Nye Høyskole, Henrik Syse.

Foto: Julie Lunde Lillesæter, PRIO

I siste sak i vår bistandsserie svarer statssekretær Bjørg Sandkjær i Utenriksdepartementet på tilstanden til norsk bistand. Hun ønsker å legge større vekt på rettighetsbasert bistand som bidrar til å bekjempe ulikhet og urettferdighet. Samtidig forsvarer hun både norsk bistand til Kina og støtten til Verdensbankens fond.

Les intervjuet med statssekretær Bjørg Sandkjær

Statssekretær Bjørg Sandkjær

Statssekretær Bjørg Sandkjær i Utenriksdepartementet

Foto: Sturlasson