Nyheter

Sikkerhetens dilemmaer i NAV

Etter det tragiske dødsfallet på NAV-kontoret i Bergen og trusler på NAV-kontoret i Oslo, ønsker flere nå en gjennomgang av tiltak som kan øke sikkerheten. Vi har snakket med en bruker som er blant de som vil bli hardest truffet av de nye tiltakene.

I september ble to personer knivstukket på et NAV-kontor i Bergen der Marianne (57) mistet livet etter angrepet. To dager senere stengte NAV-kontoret i Alna bydel i Oslo etter en alvorlig trussel fra en bruker. På kort tid har flere ansatte i NAVs førstelinje, som veiledere og saksbehandlere, blitt utsatt for vold og følt seg truet.

Akademikernes tillitsvalgte i NAV, Siv Sangolt og Kristian Lindgren er sjokkert over nyheten om knivstikkingen ved NAV Årstad.

– Akademikerne NAV har sammen med de andre organisasjonene gitt uttrykk for vår sorg og forferdelse over drapet som skjedde på NAV Årstad. Tilbakemeldingene vi har fått tyder på at de berørte medarbeiderne får god oppfølging, sier Sangolt.

En slik hendelse er en alvorlig påminnelse om at det å jobbe i NAV ikke er uten risiko.

– NAV gjennomgår nå sikkerhetsrutinene for å finne lærings- og forbedringspunkter selv om det har vært et godt utviklingsarbeid siden 2013, sier hun.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er blant dem som har gått hardt ut mot myndighetene og deres manglende innsatts for å sikre NAV-ansatte mot trakassering, vold og trusler på arbeidsplassen. Fellesorganisasjonens leder Mimmi Kvisvik krever en helhetlig gjennomgang av NAV og deres innsats mot trusler og vold.

Dette er i utgangspunktet gode nyheter. En helhetlig gjennomgang burde imidlertid bety mer enn en diskusjon om pleksiglass og sikkerhet for ansatte i NAV. Det må også lyttes til dem på den andre siden av glasset. Det er nemlig ikke bare ansatte som trenger hjelp og støtte når kontorer blir angrepet.

Siv Sangolt, Akademikerne NAV

Siv Sangolt i Akademikerne NAV.

Foto: Privat

Preget av debatten

En som er sterkt preget av de siste ukenes debatt er Bjørn-Ivar Raaen. Raaen kommer opprinnelig fra en familie preget av narkotika og vold. Han beskriver en oppvekst hvor det offentlige hjelpeapparatet har sviktet over hele linja, fra sykehus, til politi, barnevern og NAV.

– Det var først i 2021 at jeg fikk tilbud om uførestøtte. Fremdeles må jeg kjempe for å få den støtten jeg faktisk trenger, sier Raaen.

Raaen er ikke overrasket over tragedien i Bergen og fryktet at noe slikt ville skje før eller siden. En liknende hendelse fant sted i 2013, da en ansatt ble drept på NAVs kontor på Grorud. Eksperter som utalte seg etter drapet mente blant annet at personvernregler og strenge sikkerhetstiltak gjorde det vanskelig å forhindre slike hendelser. Ansatte vet ikke nok om brukernes historie, ei heller om eventuelle sykdommer eller medisinbruk. Spørsmålet blir da hvor god hjelp NAV kan tilby hvis personvern og strenge sikkerhetstiltak står i veien for god kommunikasjon med dem som trenger det mest.

For mye sikkerhet kan gjøre det vanskeligere å komme igjennom og å få hjelp. Føler du at ting har endret seg i den retningen siden 2013?

– Absolutt. Jeg har tidligere opplevd en periode med stengte ytterdører, og vi fikk hjelp  på utsiden av bygget. Vi ble plassert i en gruppe. Det gjorde at jeg og mange andre ikke gikk ned til NAV-kontoret for å søke hjelp. Det var som å stå i en gapestokk. Vi fikk stygge blikk. Ingen vet hvem vi er eller hva vi har opplevd, sier han.

Raaens opplevelse er vanskelig, men må også sees i en større sammenheng. Det er dessverre slik at ansatte ved NAV til tider må benytte seg av problematiske løsninger for å sikre seg mot uønskede hendelser, men verre er det med de tilsynene der tiltakene ikke blir innført. Arbeidertilsynet gjorde i 2017 en undersøkelse av 483 tilsyn i kommunale virksomheter knyttet til helse- og sosialtjenester. Tallene som kom fram i undersøkelsen er skremmende. Nær seks av ti virksomheter tilfredsstilte ikke sikkerhetskravene. NAV-ansatte har en langt høyere sannsynlighet for å bli utsatt for trusler eller vold på jobb, viser en Fafo-rapport fra 2019.

 

Bjørn-Ivar Raaen

Bjørn-Ivar Raaen er sterkt preget av de siste ukenes NAV-debatt.

Foto: Privat

Rapporterer om utrygge arbeidsforhold

Fafo-rapporten viser også at nesten 40 prosent av de NAV-ansatte rapporterte om utrygge arbeidsforhold, sammenliknet med 7 prosent i den resterende arbeidende befolkningen. En av tre NAV-ansatte ble årlig utsatt for trusler eller vold på jobb, en statistikk som er fem ganger høyere enn for resten av arbeidslivet. Av de intervjuede, oppgir 90 prosent at “brukernes opplevelse av den ansatte som grensesetter” er en av de mest avgjørende faktorene for at en opplever trusler eller vold på arbeidsplassen.

Hva tenker du om denne statistikken? Føler du det gir mening, eller ikke?

– Ja det vil jeg vel tørre å påstå. Jeg vet ikke om noen har følt seg truet av meg. Jeg har aldri følt meg truende, bare hjelpeløs.

Føler du deg godt ivaretatt på ulike NAV-kontorer?

– Jeg har tidligere blitt behandlet dårlig av et NAV-kontor. Det førte til at jeg ble hjemløs i et halvt år. Når jeg var frustrert, ble jeg truet og kastet ut av vakten. Sånn sett føler jeg meg ikke trygg, men de ansatte på NAV i Sarpsborg er herlige.

Hvordan er de herlige?

– Når de først lyttet, følte jeg meg kjempetrygg.

Tror du de siste ukenes hendelser kan påvirke synet på NAV-brukere?

– Jeg er redd det kommer til å bli verre. Det eneste NAV-ansatte tenker på er egen sikkerhet. Men de burde tenke mer på hva brukerne trenger. Jeg vet ikke hvem drapsmannen i Bergen var, eller hvordan han har blitt behandlet eller hvordan han har hatt det de siste årene. Hadde NAV hatt informasjon om hans livssituasjon, kunne dette blitt en helt annen sak, sier Raaen.

NAV-skilt på fasade

En Fafo-rapport fra 2019 viser at nesten 40 prosent av NAV-ansatte rapporterte om utrygge arbeidsforhold, sammenliknet med 7 prosent i resten av den yrkesaktive befolkningen.

Foto: Shutterstock

Balansegang

Sangolt sier det brukes ulike systemer for registrering av vold og trusler. En utfordring er at avvikssystemene ikke alltid snakker sammen. I tillegg er det ulike tjenester i kommunal regi som inngår i NAV-kontoret. Et viktig spørsmål er å vurdere om noen mennesker burde få oppfølging andre steder.

– Vi må også se på om samarbeidet med helse, kriminalomsorgen og andre parter sikrer god nok informasjonsdeling og helhetlig koordinering av tjenester, sier Sangolt.

Det er viktig at alle mennesker som er i kontakt med NAV opplever en verdighet og at rettsikkerheten blir ivaretatt.

– Det er en balansegang å være tilgjengelig både fysisk og digitalt, og samtidig ivareta medarbeidernes sikkerhet på jobb. Vi mener at det å få tilstrekkelig ressurser til å bygge trygge relasjoner med personer som har behov for bistand er det viktigste grepet for å forhindre vold og trusler. Vi ønsker ikke å møte borgerne med frykt eller overdrevne sikkerhetstiltak, sier Sangolt.

Forskning gjort på samspillet mellom bistandsbehovet for personer i samme situasjon som Raaen og kvaliteten av vurderingen som blir gjort av NAV, påvirkes i stor grad av retningslinjer og sentrale rutiner. NAV-direktør Hans Christian Holte har opplyst at det skal gjennomføres en ny vurdering av sikkerhetstiltakene ved NAV-kontorene i landet, som kanskje kan føre til forbedrede rammevilkår. Men der andre fokuserer på lovendringer og samling av NAVs helhetlige ansvar under en lovbestemmelse, er det også viktig å høre på hva personer som Raaen selv føler at han trenger.

Hva slags endringer håper du kan komme av denne gjennomgangen?

– Det jeg ønsker er mer rettferdighet, enkelt og greit. Det eneste jeg ønsker er at de kan gjøre jobben sin og se oss som normale mennesker. Jeg er også laget av kjøtt og blod. Jeg synes ikke alle skal bli dratt under sammen kammen, sier Raaen.