Nyheter

Stormen rundt sentralbanksjefen vi aldri fikk

Jens Stoltenberg ble likevel ikke Norges nye sentralbanksjef. Krigen i Ukraina og NATOs behov veide tyngre. Likevel er det verdt å dvele litt ved ansettelsesprosessen, og hva den sier om utviklingen i det norske samfunnet.

I februar ble det offentliggjort at nåværende generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg hadde fått jobben som ny sentralbanksjef. Den tidligere statsministeren skulle etter planen tiltre i september 2022. Bare knapt to måneder senere ble det imidlertid kjent at han fortsetter i NATO for å håndtere den russiske invasjonen av nabolandet Ukraina.

I følge en meningsmåling NRK fikk utført i februar, mente hele 44,5% av de spurte at valget av Stoltenberg i liten eller ingen grad var det rette. Skepsisen nådde også Stortinget, og kontroll og konstitusjonskomiteen varslet at en sak skulle åpnes for å se nærmere på ansettelsen. Hvorfor ble «Stoltenbergsaken» så betent?

Jens Stoltenberg

Nåværende generalsekretær i NATO Jens Stoltenberg hadde fått jobben som ny sentralbanksjef. Bare knapt to måneder senere ble det imidlertid kjent at han fortsetter i NATO for å håndtere den russiske invasjonen av nabolandet Ukraina.

Foto: Alexandros Michailidis

Utfordrer tradisjonen

En av de som var kritiske til valget av Stoltenberg er Halvor Mehlum. Han er professor ved Universitetet i Oslo, og underviser i makroøkonomi. Mehlum mener ansettelsen brøt med prinsippene som ligger bak sentralbanksjefsrollen.

– Sentralbankens tradisjonelle rolle har vært å holde orden på det nasjonale pengesystemet. Skape tillit til systemet, og sikre at pengene har en noenlunde forutsigbar verdi, understreker han.

Mehlum.-foto-Mehlum-Universitetet-i-Oslo-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Mehlum

Halvor Mehlum Mehlum mener ansettelsen av Stoltenberg brøt med prinsippene som ligger bak sentralbanksjefsrollen.

Foto: Universitetet i Oslo

Økonomiprofessoren forklarer at det skjedde en modernisering av sentralbankens rolle på 2000-tallet. Med stadig økende oljeinntekter ønsket Stortinget å distansere sentralbanken fra styresmaktene. De valgte da å gi banken mandat til selv å kontrollere styringsrenten med et mål om å stabilisere presset i økonomien. Slik kunne økonomisk frislupne politikere holdes i sjakk, og dermed hindre inflasjon. Mehlum mener at om Stoltenberg hadde blitt ansatt, kunne båndene igjen blitt for tette bånd mellom styresmaktene og banken.

– Jeg er helt sikker på at om du hadde spurt Stortinget da dette lovgrunnlaget ble laget, om en av de mest markante politikerne fra et av partiene burde styre Norges Bank, da hadde stortingspolitikerne sagt nei, sier han.

Mehlum tror ikke Stoltenberg ville ha opptrådt uansvarlig i rollen, men understreker at ansettelsen av en såpass prominent politiker potensielt kunne ha utfordret sentralbanken som politisk uavhengig institusjon.

– Det hadde truet den institusjonelle balansen. Jeg tror ikke rentesettingen ville blitt påvirket, men det kunne skjedd ting i budsjettforhandlingene i Stortinget som satte spørsmålstegn ved Stoltenbergs rolle. Jeg tror folk kunne ha mistet tillit til sentralbanken når de opplevde at Arbeiderpartiet satt på begge sidene av bordet, sier han.

Mehlum mener også at opposisjonspolitikere kunne blitt fristet til å politisere avgjørelsene banken tok.

– Jeg ville gjort det selv om jeg var politiker og skulle deltatt i debatter. Nå kommer Jens og setter opp renten din, sier han.

Blir vi mer elitestyrte?

En annen kritikk mot ansettelsen av Jens Stoltenberg, var forbigåelsen av Ida Wolden Bache. Flere mente det var problematisk at en kvinne ble forbigått i denne prosessen til fordel for en eldre mann. Bache hadde også lang fartstid i Norges bank, og valget av Stoltenberg kunne dermed fremstå som at kontakter og «et navn» betydde mer enn kvalifikasjoner i seg selv.

Trygve Gulbrandsen er professor emeritus fra Institutt for samfunnsforskning, og skrev i 2018 en bok om norske eliter. Han har forsket på temaet i mange år og har selv en bakgrunn fra Finansdepartementet. Han forstår at ansettelsen av Stoltenberg møtte kritikk, men understreker at elite ofte er et misforstått begrep.

Gulbrandson-foto-Gulbrandson-Institutt-for-Samfunnsforskning-aspect-ratio-9-16
Gulbrandson foto Gulbrandson - Institutt for Samfunnsforskning

Trygve Gulbrandsen forstår at ansettelsen av Stoltenberg møtte kritikk, men understreker at elite ofte er et misforstått begrep.

Foto: Institutt for Samfunnsforskning

– Et moderne samfunn kjennetegnes av en rekke store institusjoner og organisasjoner. En vanlig forståelse i litteraturen er at topplederne i disse institusjonene utgjør eliten. Det vil derfor alltid være eliter i et samfunn.

Gulbrandsen er glad for at en kvinne nå likevel inntar sjefsstolen hos Norges Bank, men understreker at det var klare kvaliteter ved Stoltenbergs CV som gjorder ham kvalifisert til en slik stilling. At Stoltenberg i utgangspunkt ble foretrukket fremfor Wolden Bache ser han ikke som noe tegn på at vi er blitt mer elitestyrte. Det mener Gulbrandsen vi alltid har vært.

– Vi er et demokratisk elitestyrt samfunn. De som er politiske ledere i Norge, er valgt av befolkingen og kan kastes i nye valg. Så spørsmålet er ikke om vi har eliter, men hvordan disse elitene oppfører seg. I hvilken grad de representerer folket, og tar hensyn til kollektive interesser i samfunnet, sier han.

Ingen trend

Til tross for reaksjonene i «Stoltebergsaken» er det ikke noe nytt at politikere går over i offentlige stillinger etter endt karriere. Trygve Gulbrandsen viser til flere statsforvaltere som har bakgrunn fra politikken, og den nåværende riksrevisoren og hans forgjenger har begge har vært topp-politikere. Han tror likevel at kontroversene rundt Stoltenbergs ansettelse vil føre til endringer i hvordan man tenker om slike saker fremover.

– Nå endte jo fagøkonomen Ida Wolden Bache opp med jobben. Med alt dette oppstyret, tror jeg at det også neste gang blir en fagøkonom uten politisk bakgrunn som får jobben. Jeg tror nok det er siste gang på noen år at noen vil prøve å ansette en kjent politiker i denne jobben, sier han.