Tett på krisene i Barcelona

Forfatter og journalist Elida Høeg jobber frilans i Spania. Mens pandemien herjet utenfor husets fire vegger, benyttet hun muligheten til å skrive en bok om spanjolenes kriser det siste tiåret.

-Jeg hadde heldigvis gjort de aller fleste intervjuene før Spania stengte ned, under portforbudet satt jeg inne og skrev, sier Elida Høeg.

Det var i 2016 Høeg bestemte seg for å reise til Spania og fullføre mastergraden. Siden har hun skrevet historier fra Spania og resten av verden i Klassekampen, Morgenbladet og Bistandsaktuelt. Høeg har gjennom pandemien arbeidet tett på krisen og sett hvordan Barcelona har forandret seg.

-Mange av dem jeg snakker med har måtte legge om hverdagen sin helt. Turismen for eksempel, som både har vært levebrød og irritasjonsmoment, har nesten forsvunnet. Det merkes godt i en by som har hatt over ti millioner årlige besøkende.

Portrettbilde av Elida Høeg

Høeg skriver historier fra Spania og resten av verden i Klassekampen, Morgenbladet og Bistandsaktuelt

Foto: Ángel Valiente

En selvpiskende sjef

Har du tips til andre som vurderer å arbeide frilans?

-Å skaffe seg et fellesskap i hverdagen, kanskje et kontor med andre frilansere, og å ikke være en selvpiskende sjef. Jeg tror mange frilansere ender opp med å jobbe mange flere timer enn det de ville gjort i en fast jobb, siden det ikke er noen HMS-ansvarlige som passer på, sier Høeg.

Som frilanser i Spania er det en lengre vei til makten enn i Norge, og det er ofte vanskelig få intervjuet personer i høytstående posisjoner.

Fakta: Om forfatteren

Journalist og forfatter Elida Høeg er vokst opp i Oslo og har en master i medier, makt og ulikhet fra universitetet Pompeu Fabra i Barcelona. Hun ga ut boken Håpet er i gatene i 2021. Boken tar for seg finanskrisen og hvordan folk har forholdt seg til tvangsutkastelser, kuttpolitikk, arbeidsledighet og gentrifisering.

Håpet er i gatene

En av fordelene med å arbeide frilans, er muligheten til å jobbe med egne prosjekter, som å skrive bok. Høeg ga nylig ut boken Håpet er i gatene, som handler om finanskrisen og hvordan folk har forholdt seg til tvangsutkastelser, kuttpolitikk, arbeidsledig og gentrifisering.

-Hovedfokuset er på hvordan de offentlige rommene i byen, som gater og torg, har blitt møteplasser og politiske steder. Helt grunnleggende ville jeg kanskje fortelle om hvor stor forskjell små handlinger kan gjøre om mange utfører dem.

Kunne krisene i Spania blitt håndtert på en annen måte?

-Det korte svaret er ja. Et problem i Barcelona har vært at vanlige folk har måttet ta regningen for bolig- og finansspekulasjon som førte fram til krisen. I etterkant har de måttet se på at skattepengene deres har blitt brukt til redningspakker til banker som har drevet uansvarlig.

Høeg påpeker at dette har provosert spanjolene og ført til store protestbevegelser.

-Spania er et av landene i Europa der ulikheten har økt mest det siste tiåret. Nå knyttes det stor forventning til om myndighetene vil klare å håndtere koronakrisen på en mer rettferdig måte, sier Høeg.

Høeg-front

Elida Høeg ga ut boken Håpet er i gatene i 2021

Foto: Høeg front

Spansk hverdag

Etter at boligboblen sprakk og finanskrisen rammet byen for ti år siden, har det vært en stor skepsis knyttet til det å ta opp boliglån i banken, forteller Høeg. Flere spanjoler leier i stedet for å eie bolig. Boligprisene er også høye i forhold til hva folk tjener, og hun mener folk vegrer seg for å binde seg til banken i samme grad som de gjorde tidligere.

-Jeg tror også kanskje at folk her knytter mindre av identiteten sin til jobben enn i Norge. «Hva driver du med» pleier ikke å være det første spørsmålet man får på fest, sier Høeg.

Som journalist i flere år har Høeg møtt på mange enkeltskjebner. En opplevelse som gjorde sterkt inntrykk, var møtet med 65 år gamle Carme Forcadell. Hun er politiker i partiet ERC og var med å organisere folkeavstemningen om Catalonias løsrivelse fra Spania.

-Avstemningen ble erklært grunnlovsstridig, og i etterkant ble hun dømt til over elleve år i fengsel. Jeg intervjuet henne der hun sonet, bak en glassvegg. Det gjorde inntrykk på meg å høre om hvordan hun prøvde å forbedre forholdene til de andre innsatte, mens hun selv var i en så vanskelig situasjon.