– Ulikhetsdiskusjonen er ikke reell

12. mars 2020 varslet regjeringen noen av de strengeste tiltakene vi har hatt i Norge på mange tiår. Koronaviruset var kommet til Norge, og vi gjorde alt vi kunne for å bremse det. Men hva har skjedd med økonomien? Ett år har gått siden pandemien inntraff Norge, og vi møter sjefsøkonom i Sparebank 1, Harald Magnus Andreassen, for en prat om hvordan det egentlig har gått med den norske økonomien.

– Slik jeg ser det, vil ikke koronakrisen påvirke den norske økonomien i noen nevneverdig grad. Vi må understreke at koronaens påvirkning på økonomien kun har utgjort en liten knekk i kurven, sier Andreassen.

Ulikheter i samfunnet

I et samfunn som stadig er i endring, ser man ofte at krisetilstander kan føre til flere og forsterkede ulikheter i samfunnet. Men når det kommer til ulikhetsdiskusjonen så er ikke dette en vanlig «nedgang» i henhold til begrepene man bruker i økonomien, mener Andreassen.

– Ulikhetsdiskusjonen har automatisk blitt videreført med antagelsen om at korona vil skape ytterlige ulikheter, men hovedsituasjonen er ikke slik. Ulikhetene skyldes ikke først og fremst korona eller de tiltakene man har satt i gang, men heller at ulikhetene som allerede ligger til grunne blir tydeligere, påpeker Andreassen.

- Slik jeg ser det, vil ikke koronakrisen påvirke den norske økonomien i noen nevneverdig grad. Vi må understreke at koronaens påvirkning på økonomien kun har utgjort en liten knekk i kurven.

Andreassen forstår at enkeltpersoner har følt på usikkerhet og et urettferdig ubehag, men påpeker at mange i det offentlige og i sterke bedrifter ikke har kjent særlig negativ belastning.

– Vi har enda ikke all statistikk, eller kunnskap, men foreløpige analyser er at ulikhetsdiskusjonen ikke er det viktigste med korona.

 

Andreassen legger til at det selvfølgelig er flere som sliter mer enn normalt, men at brorparten av oss sparer mer, og har i liten grad endret, om ikke fått uendret, økonomisk status.

– Likevel er det ikke til å legge skjul på at det er noen som har tapt og noen som har vunnet på denne situasjonen. De som har hatt mulighet til å låne og kjøpe bolig har tjent, og de som ikke har hatt muligheten har tapt. Dermed har ulikhetene som allerede lå der i utgangspunktet blitt forsterket, sier Andreassen.

Harald Magnus Andreassen

Sjefsøkonom i Sparebank 1, Harald Magnus Andreassen

Samfunnet var allerede i endring

Under den store nedstengingen av Norge i mars 2020 var vi nede på 10 prosent nedgang i bruttonasjonalprodukt. Likevel var vi raskt tilbake mot et normalisert BNP, og har totalt tapt 3 prosent, imens 97 prosent står seg, avhengig av hvordan man regner på det.

– Samfunnet endres selvfølgelig i en tid som dette, men økonomisk sett så skaper ikke pandemien noe nytt sjokk for den økonomiske situasjonen i Norge. Samfunnet var allerede i endring før pandemien, mener Andreassen.

 

Da man tok en titt på den norske økonomien i september, ble flere overrasket over hvor godt det lå an. Etter en historisk rask nedgang i BNP, var vi igjen oppe på kun 1,1 prosent nedgang i september.

– Folk ser på det som en selvfølge at økonomien går under i en krise som dette, men sannheten er at det går strålende med økonomien. Dette gjelder både for den alminnelige husholdningen, i staten og i næringslivet, sier Andreassen.

 

Stabil økonomi

Grunnen til at det har gått bra med økonomien er at husholdningene, befolkningen, investorer og banker ser det samme – koronakrisen er ikke langsiktig. På samme tid ser man at koronakrisen ikke er en økonomisk krise, men en viruskrise.

– Det er ingen økonomisk feilslutning som har ført til den lille nedturen vi opplevde, for etter det har den steget med rekordfart. Aksjene steg fordi man ble ferdige med å bekymre seg for økonomisk nedgang, og fordi renten økte. Dersom renten ikke hadde blitt satt ned, ville man reagert på at bankene ikke hadde reagert. Dermed er det heller ikke åpenbart å gjøre noe annet, eventuelt noe mindre, ville ført til noe bedre, sier Andreassen.

 

Andreassen legger til at handlekraft har skapt tiltro til økonomien, og med dette har økonomien skutt til værs, med 10-15 prosent økning.

– Folk har spart og investert hjemmefra, og i hjemmet. Det er en ting å gjøre – kjøp eiendom, løp og lån, og tro på økonomien. Da har man aksjer og bedre økonomi til slutt, sier sjefsøkonom i Sparebank 1, Harald Magnus Andreassen.