Nr 2 - 2020

Arbeidslivet fremover

I 2020 har tusenvis mistet jobben over natten som følge av COVID-19. Dette skjer samtidig som helsevesenet skriker etter flere arbeidere. For mange år siden ble det rapportert at jobber vil forsvinne på grunn av effektivisering, og i dag ønsker stadig flere sekstimersdager. Hva slags arbeidsliv vil vi se fremover?

Drøymer om meir fritid

Sekstimarsdagen er kinderegget som samlar feministar og klimarørsla. Men har me råd til å jobba mindre etter koronakrisa?

Innhold

Lederen kommenterer

Studenter søker seg til høyere utdanning fordi de vil lære, utvikle seg, og på sikt få en jobb der de også kan få bidra i samfunnet. Derfor blir diskusjonen om for mange høyt utdannede en litt kunstig debatt: Høyere utdanning tar ikke potensielle fagarbeidere, det gir samfunnet kompetanse og den enkelte muligheten til å følge sine drømmer og mål, poengterer Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson.

Ung

En av tre tar høyere utdanning. Dette skjer samtidig som at helsevesenet og næringslivet skriker etter faglærte helsearbeidere med utdanning på videregående nivå. Statistisk sentralbyrå anslår at vi kommer til å mangle 18.000 helsefagarbeidere i 2035. Trenger vi egentlig flere folk med høyere utdanning?

Dybde

Omtrent over natta har folk stått uten jobb, massepermitteringer er gjennomført og NAV er blitt allemannseie som følge av COVID-19. Fortellingen går på at vi alle er i samme båt. Men noen grupper er alltid mer utsatte enn andre. For selv om Norge er en velkalkulert velferdsstat med internasjonalt ry, vil ethvert samfunn dessverre alltid sette visse rammer og begrensninger.

Aktuelt

For seks år siden skrev teknologirådet at man kan forvente at om lag 50 prosent av alle jobber vil forsvinne i løpet av 20 år grunnet effektiviseringsgevinster. Har det forsvunnet jobber på grunn av effektivisering? Sett gjennom mediebriller kan det virke som om Frankrike har sterke og dominerende fagforeninger. Men er det egentlig mange organiserte i Frankrike?

Hva handler frihet om, egentlig?

Både nordmenn og amerikanere elsker frihet. Premissene de peker på for å oppnå frihet er derimot helt forskjellige. Lederen i Manifest Tankesmia og Harald Eia har begge undersøkt begrepet.

Når er me nok utdanna?

Over ein av tre unge tek høgare utdanning. Samstundes skrik helsevesen og næringsliv etter faglærte arbeidarar.

Hvor kommer de nye jobbene fra?

For seks år siden skrev teknologirådet at man kan forvente at om lag 50 prosent av alle jobber vil forsvinne i løpet av 20 år grunnet effektiviseringsgevinster. Heldigvis kommer andre arbeidsoppgaver inn fra sidelinjen.

Den nordiske modellen i koronaens tid

Tillit, samarbeid og dugnad er i tillegg til å vaske hender og å holde avstand, noen av de mest gjentatte ordene fra landets myndigheter under koronaepidemien. Ordene appellerer til noe dypt inne i oss: En for alle, alle for en.

Kommentar: I fagforeningens skygge

I skrivende stund herjer korona-epidemien fortsatt kloden over. Omtrent over natta har folk stått uten jobb, massepermitteringer er gjennomført og NAV er blitt allemannseie. Fortellingen går på at vi alle er i samme båt. Men noen grupper er alltid mer utsatte enn andre. For selv om Norge er en velkalkulert velferdsstat med internasjonalt ry, vil ethvert samfunn dessverre alltid sette visse rammer og begrensninger.

Les også

Ein evig kamp

Sterke fagforeiningar er suksessfaktoren bak den nordiske modellen. Men fagforeiningsgraden går ned og det blir stadig større skilnadar mellom kven som organiserer seg.


Samfunnsviteren er medlemsmagasin for Samfunnsviterne, en fagforening for samfunnsvitere og humanister.

Er du en samfunnsviter eller humanist med utdanning på masternivå, så hører du hjemme hos oss! Våre medlemmer skal være trygge på at vi er en pådriver for deres lønns- og arbeidsbetingelser - at vi aktivt jobber for å heve deres lønnsnivå og for å fremme deres økonomiske interesser og faglige kompetanse.

  • Medlemskap

  • Medlemsfordeler

  • Kurs og aktiviteter

  • Arbeid og karriere

    • Leder og studentlederens syn på arbeidsmarkedet

    Hvordan ser arbeidsmarkedet ut nå? Er det noe som helst positivt som kommer ut av COVID-19-situasjonen? Vi har spurt lederen og studentlederen i Samfunnsviterne.

    Franske tilstander

    Sett gjennom mediebriller kan det virke som om Frankrike har sterke og dominerende fagforeninger. Realiteten er lav organiseringsgrad, dårlig dialog mellom arbeidslivspartene og mange streiker. Grunnen er manglende tillit, og manglende dialog. Men hvorfor skiller den franske fagbevegelsen seg så radikalt fra den nordiske fagbevegelsen?

    • Møteplasser

    Samfunnsviternes frokostmøter

    Samfunnsviterne arrangerer mange frokostmøter og konferanser og mange av våre arrangement streames. Se opptak av våre arrangement på vår YouTube-kanal.

    Bli medlem i Samfunnsviterne!
    Vi hjelper medlemmene med alle spørsmål innen lønn, arbeidsvilkår og karriere. I tillegg får du tilgang til andre gunstige medlemsfordeler.

    Nr 3 - 2020

    Samfunnets sårbare bakside

    Utenforskap, diskriminering og psykiske problemer er kjente problemstillinger som det jobbes kontinuerlig med i samfunnet. Men hva skjer når en pandemi setter alt vi tar for gitt på spill? Hva får det å si for sårbare grupper og de som allerede lever i utenforskap?

    NR 2 - 2020

    Arbeidslivet fremover

    I 2020 har tusenvis mistet jobben over natten som følge av COVID-19. Dette skjer samtidig som helsevesenet skriker etter flere arbeidere. For mange år siden ble det rapportert at jobber vil forsvinne på grunn av effektivisering, og i dag ønsker stadig flere sekstimersdager. Hva slags arbeidsliv vil vi se fremover?

    Nr 1 – 2020

    Fagforeningers betydning for norsk samfunnsutvikling

    37,5 timers arbeidsuke, rettferdig lønn, bedre pensjon og lengre sommerferier. Fagforeningenes kamper og seire har vært mange. I de siste tiårene ser man likevel en nedadgående kurve i antall fagorganiserte. Hvorfor er færre personer fagorganiserte og hvilken betydning kan dette få? Hvordan kan man motvirke frafallet?

    Nr 5 - 2019

    Samfunnsvitere og klimakrisen

    Naturforskere har konkludert med at klimaendringene er menneskeskapte. Nå skaper samfunnsvitere forståelse for hvorfor vi handler som vi gjør og hvordan vi kan få til en nødvendig endring.

    Nr 4 – 2019

    Kunstig intelligens

    Utviklingen av kunstig intelligens og "robothjelpere" har fått stadig større plass i både arbeidsliv og privatliv. Hvordan kan menneske og teknologi utfylle hverandre best mulig?

    Hold deg oppdatert

    Kontakt oss

    Telefon:

    E-post:

    22 03 19 00

    post@samfunnsviterne.no

    Personvern

    © 2020 Samfunnsviterne